Hvem styrer utviklingen av det norske landbruk?

Etter at konferansen og utstillingen Agrovisjon i Stavanger nå er over sitter jeg med det store spørsmålet. Hvem styrer utviklingen av norsk landbruk ? Har vi noen «ledersau» for å låne et uttrykk fra våre kjære kolleger med ulne dyr. Eller er det tilfeldighetene?

Først ut var landbruksministeren. Han sa at vi må se på matmangelen som en milliardsjanse for bøndene. Samtidig kunne han ikke love noen prishopp. Så var det en bekymret bankdirektør Vareberg som kunne konstatere at gjennomsnittsinntektene i landbruket står omtrent på stedet hvil. Den norske landbrukspolitikken bruker sterke virkemidler for å bremse strukturutviklingen. Samtidig gir bankene store lån for nettopp å hjelpe til med en mer effektiv struktur. BI-professoren Torger Reve ser lyst på framtiden for det norske landbruk. Bøndene er svært flinke til å være innovative og nyskapende, sa han. Legg på prisene og selg mer, var hans råd. Den danske foredragsholderen som snakket om økonomi kunne konstatere at flere og flere av våre venner i nabolandet nå går over til avdragsfrie lån. Bare rentene blir betalt.

Norsk landbruk har nå blitt sultefôret i en årrekke i forhold til andre næringer. Spørsmålet er. Får vi snart «mat»? Og hvem har tenkt å sørge for at vi får det? Store ledere i historien hadde en visjon, og de hadde evnen til å samle folket mot et felles mål. Og nådde det. Agrovisjon 2007 skulle sette lys på hva som var mulig. Skulle gi ideer til den visjonære bonden. Jeg tror nok det var mange visjonære bønder der. Men hvor var de visjonære lederne?

Det blir sagt at når forandringens vinder blåser, graver noen seg ned, andre bygger vindmøller. De siste ukers fokus på kornmangel og stigende priser på verdensmarkedet varsler en ny forandringens vind. Hvordan disse store spørsmål skal løses blir spennende å se. En kan jo bare tenke seg hvordan det kan gå. Mangelen på vilje og mot til å rydde opp i fordelingen av det norske kornet denne vinteren, viser hvor vanskelig det kan være å tenke nye tanker.