Hvem sørger for høy melkeproduksjon?

Solveig Kongsrud, Norsvin 

Kan potensielt produsere 25 kilo
Det er beregnet at danske purker har et potensiale for å produsere 25 kilo melk per dag. Dette baserer seg på at de to prosent beste grisene vokser 450 gram per dag og drikker 1,8 kg melk per dag i gjennomsnitt fra dag 2 til 28 i dieperioden. Med et kull på 14 griser som hver drikker 1,8 kg blir 25 kg melk. 

Et puslespill
Melkemengde påvirkes av en rekke faktorer og kan betegnes som et puslespill med mange brikker som skal falle på plass for å optimalisere ytelsen. De viktigste faktorene som påvirker melkeproduksjonen er purka selv, kullet, den enkelte grisungen og bonden. 

Oppskrifta på purker med høy melkeproduksjon: 

– Friske purker
– Purker med mange funksjonelle spener
– Riktige forhold og god plass rundt juret
– Store kull
– Store og vitale grisunger ved fødsel
– Godt ernært purker i riktig hold 

Slik at vi får: 

– Optimal stimulering av juret
– Så mange nedgivinger av melk som mulig 

Melkeproduksjonen varierer fra purke til purke. Det ble vist til undersøkelser der den gjennomsnittlige melkeproduksjonen på slutten av dieperioden var 12 kg, men at den varierte fra 9 kg hos de med lavest ytelse til 15 kilo hos de med høyest produksjon. 

Melkekjertlenes oppbygging og utvikling
Utvikling og mengde av jurvev varierer naturlig nok gjennom purkas syklus. Det utvikles lite jurvev fra bedekning fram til ca. dag 100 i drektigheten. I denne perioden består jurstrukturen hovedsakelig av fett. Fra dag 100 omdannes fettet til celler som produserer melk. Mengden jurvev øker kraftig fram til grising og videre i dieperioden. Etter avvenning går mengden jurvev tilbake igjen.

Purkas jur består av en melkekjertel for hver spene. Disse melkekjertlene er enkeltvis og kan ikke ta over for hverandre. Melkekjertlene i juret består av en mengde små melkeblærer (alveoler) som er forbundet med melkeganger som munner ut i speneåpningene. Det er cellene i veggen på alveolene som produserer melken. Nedgivningen av melk utløses ved en nevrohormonell refleks med frigjøring av hormonet oksytocin. Oksytocin fører til sammentrekning av de glatte muskelcellene rundt melkebærene slik at melka presses ut fra blærene og gjennom melkegangene. Melken kan da lett suges ut av gris­ungene. 

Purkas rolle som melkeprodusent
Under grisingen er melka i juret tilgjengelig for grisungene hele tiden, men når grisingen er over er melka kun tilgjengelig for grisungene i korte og sykliske nedgivinger. Det er denne sykliske nedgivningen som sikrer tilgang på melk for alle grisungene.  

Melkeproduksjonen er et samarbeid mellom ­purke og grisunger: 

1. Ungene samles rundt juret
2. Stimulering av juret
3. Frigjøring av oxytocin i blodet
4. Purka gir ned melk
5. Grisungene masserer og stimulerer juret

Hvor lenge varer en melkenedgiving?
Ungene samles ved juret i en kort periode, på opp til noen minutter, før de begynner på den en til to minutter lange massasjen av juret. Deretter er det 20 sekunder der grisungene gjør seg klare til å suge før selve nedgivingen starter. Purka gir ned melk i kun 10-20 sekunder. Hele die-seansen avsluttes med 5 minutter med etter-massasje av juret. 

Juret fylles raskt
Fra studier på kuer vet vi at melkeytelsen øker med 24 prosent ved å øke fra to til fire melkinger om dagen. Grisungene er purkas melkemaskin og med flere diinger øker også melkeproduksjonen hos purker. Nye danske forsøk viser at purker lar ungene suge med 48 minutters intervall slik at det er 30 diegivninger per dag i gjennomsnitt. I gjennomsnitt drikker hver grisunge 30 gram melk ved hver diegivning. Generelt er antall diegivninger høyest den første tida etter grising og mengden melk hver grisunge drikker per gang øker utover i dietida.

Etter en diegivning fylles juret raskt opp igjen og er faktisk 80 prosent fullt etter 35 minutter. Purkers jur har begrenset lagerkapasitet slik at dersom det er forhold ved dyr eller miljø som gjør at det er lengre intervall mellom die­givningene så resulterer det i lavere melkepro­duksjon. 

Antall spener og grisunger er viktig
Det viktigste for en høy melkeproduksjon hos purker er antall funksjonelle spener og kullstør­relsen. Melkeytelsen øker med 0,5 – 1,0 kilo per ekstra grisunge i kullet, samtidig som både fødselsvekt og mengde råmelk per grisunge blir lavere ved økende kullstørrelse. Mengden råmelk ungene får i seg har stor betydning både for overlevelse og avvenningsvekt. Forsøk viser at melkeproduksjonen øker med 26 prosent når purkene ligger med store grisunger etter grising. Størrelsen på grisungene er viktig for stimulering av juret og melkeproduksjonen. Dette betyr også at ytelsen faller når det lages ammepurker. Når purkene blir ammepurker etter 14 dager og får lagt til nyfødte griser faller produksjonen med 22 %. Derfor bør vi ikke ta purker som er i topplaktasjon til ammepurker. 

Plassen ved juret er avgjørende
Grisungenes stimulering av juret påvirkes av hvor god plass det er rundt purka. Utforming av binge, innredning, bøyler, plass mellom purke og vegg, samt fiksering påvirker hvor tilgjengelig juret er for grisungene og dermed også purkas melkeproduksjon. Det er lavere melkeproduksjon og lavere avvenningsvekter der det mye remedier i bingene, dårlig plass og der purkene er fiksert. Når de under danske forhold sammenlignet fikserte og løstgående purker i fødebingen veide unger fra purker som har vært løstgående i fødebingen 1 kilo mer ved avvenning sammenliknet med kull fra fikserte purker. I Danmark har halv­parten av purkene 14 eller flere spener og 10 % har 16. Det er ikke nok at det blir flere spener – det må også være plass rundt juret for å få god melkeproduksjon hos purkene. 

Ubrukte spener har redusert ytelse senere 

Undersøkelser viser at dersom spenene hos ungpurker ikke brukes så reduseres ytelsen hos disse i neste laktasjon. Spener ble dekket til i første laktasjon, og griser som diet disse spenene i neste kull veide en halv kilo mindre ved avvenning. Derfor er det viktig at alle spener og melkekjertler er i bruk fra starten av. Dette er forskjellig fra tidligere undersøkelser der det ikke er funnet effekt på senere produksjon om en spene er brukt i første laktasjon eller ei. Melkeproduksjonen per melkekjertel og dag stiger med økende kullnummer til og med kull nummer tre for så å gå noe ned i fjerde kull.

Daglige rutiner påvirker melkemengden
Vi skal være klar over at uro i fødeavdelingen og våre daglige rutiner påvirker melkeproduksjonen hos purkene og opptaket av melk hos grisungene. Kullutjevning og flytting av spedgriser senere enn dag to etter grising fører til at grisungene må danne ny speneorden – det blir knuffing og tapte melkenedgivinger. En gris som er flyttet veier 300 – 900 gram mindre ved avvenning, og griser i det kullet som grisen flyttes til er 140 gram lettere ved avvenning enn i urørte kull. Kullutjevning og blanding av spedgris påvirker dermed tilveksten og avvenningsvektene både hos grisene som blir flyttet og grisene i kullet som får nye griser lagt til. Kullutjevning er et godt verktøy for å redusere tapet av spedgris, men griser skal ikke flyttes unødvendig. 

Mange har rutiner for å stenge ifra spedgrisen i smågrishjørnet under fôring den første dagen eller to for å lære grisungene hvor liggeplassen er og for å unngå ihjelligging. Dette er et virkningsfullt virkemiddel, men i denne sammenhengen er viktig at ungene ikke er stengt fra for lenge om gangen. Det ble presentert et eksempel fra praktisk drift der purka og ungene var skilt fra hverandre i 6 timer om dagen. Dette er faktisk 25 prosent av dagen, og kan bety at de går glipp av 25 % av nedgivingene og melkeopptaket. Purkas jur blir ikke stimulert og tømt, slik at melkeproduksjonen og jurutviklingen kan påvirkes negativt om ungene blir borte lenge.

Betydning av fôring
Hos drektige purker har utvikling av jurvev høy prioritet, men purker skal ikke være på slankekur i slutten av drektigheten. Purkene skal fôres over vedlikeholdbehovet. Spørsmålet er så hvordan økt fôring av purka påvirker melkeproduksjonen. Dersom purkene ikke får tilstrekkelig med energi vil en kilo ekstra fôr per dag i dietida gi en kilo melk ekstra. Men om purkene får i seg tilstrekkelig energi klarer vi ikke å øke melkeproduksjonen med å gi ekstra fôr. Jurutvikling og melkeproduksjon krever lysin slik at vi skal være oppmerksomme på at høytytende purker trenger mer lysin. Hos ei høytytende purke som produserer 3,8 kg daglig kulltilvekst så tilsvarer dette 15 – 16 kg melk og 67 gram lysin om dagen. Er den daglige kulltilveksten bare på 3 kg så betyr dette 12-13 kg melk og 53 gram lysin per dag.

Vi må ha fokus på alle faktorene
Melkeproduksjonen er som et puslespill og vi må ha fokus på alle brikkene. For å utnytte purkenes store potensiale for melkeproduksjon må vi fôre purka riktig, unngå fallgruver, ha gode rutiner og god driftsledelse. Dette faktorer du kan påvirke eller gjøre noe med: 

– Sørge for høyt inntak av råmelk til alle griser
– Telle og bruke spenene
– Ungpurkene skal ha 14+ spener
– Minimer flytting av griser
– Bruk tid på kullutjevning
– Reduser tiden grisunger og purke er adskilt
– Sørg for plass nok rundt purka
– Ro i fødeavdelingen
– Fôring over vedlikehold i sen drektighet
– Fôring tilpasset produksjon