Hva ville vi tjent uten effektivitetsutvikling?

Hva ville vi tjent uten effektivitetsutvikling?

Hva ville skjedd dersom svinenæringa ikke hadde effektivisert? Ville svineprodusentene hatt det bedre dersom de fortsatt kunne ha produsert på samme måten som for 20 år siden?

For 20 år siden hadde vi 19,9 avvente smågris per årspurke, mens vi i 2016 hadde 25,7. I løpet av de samme årene økte kjøttprosenten med 5,9  %-poeng. I tillegg har det vært en svak nedgang i fôrforbruket i kombinertbesetningene. Bruker vi kalkylen for 2016, med effektivitetstallene for det samme året, får vi kr 18.700 i DB per årspurke. Bruker vi 1996-effektiviteten i dagens kalkyle ville DB per årspurke ha blitt 9.000, – altså under halvparten. 

Det er ikke tvil om at tidsforbruket per produsert enhet i svinenæringa har gått drastisk ned, og det er heller ingen tvil om at svinekjøttprisen i butikk relativt sett har gått mye ned. Selv om norsk landbruksproduksjonen i liten grad er underlagt internasjonal konkurranse, påvirkes vi likevel av prisene på verdensmarkedet. For store avstander i pris vil gi økt import (bearbeidede produkter + uttak av kvoter + grensehandel), og andelen norskprodusert vil måtte gå ned. Det samme gjelder den nasjonale konkurransen, spesielt mot kylling. Dersom avstanden mellom pris i butikk blir for stor, vil vanligvis konsumet vri seg i favør av det som er billigst. Med dette som bakteppe ville volumproduksjonen av svinekjøtt ha tapt, dersom vi ikke hadde klart å gjennomføre en slik effektivitetsvekst.