Hva skjer med produksjonen når purka blir eldre?

Hva skjer med produksjonen når purka blir eldre?

Spørsmålet ble stilt i Sverige, og forskere ved Sveriges Landbruksuniversitet har svart på det gjennom å se på data fra 1995–2004 fra sin egen besetning.

Antall levendefødte grisunger øker fra første kull og opp til purkas fjerde kull. Blir purka eldre enn dette kan antall totalfødte holde seg noen kull til, men antall dødfødte øker, og tapet utover i dieperioden øker også. Dersom man ser på dødeligheten i prosent er den lavest i purkas andre kull, for deretter å øke med økende kullnummer. Spesielt antallet grisunger som ligges i hjel øker når purka blir eldre. Antall avvente var høyest i purkas 3 kull. I denne besetningen kullutjevnes det ikke, slik at tallene for tap og antall avvente er helt reelle.

Fødselsvektene er lavest i purkas første kull (1,47 kg), noe høyere i andre kullet (1,60 kg), og deretter ligger den på ca. 1,55 kg. I purkas 6. kull var fødselsvektene igjen nede på nivå med ungpurkene.

Mønsteret vi finner i fødselsvektene holder seg konstant også ved 3 ukers alder, ved avvenning og ved 9 ukers alder. Vektene er korrigert for kullstørrelsen, slik at de er sammenlignbare til tross for at kullstørrelsen også endrer seg med kullnummeret.

Gjennomsnittlig vekt på ungpurkene ved bedekning var 136 kg. Vekta ved bedekning økte naturligvis med økende kullnummer, og purker som hadde avvent 6 kull og flere veide 244 kg. Spekktykkelsen ved første bedekning var 16 mm, den avtok til 14,8 mm i kull nr. 5, for så å øke igjen hos de gamle purkene.

Fôrbehovet til purkene øker med økende kroppsvekt, og det betyr at det etter svenske fôrnormer går med 20–25 % ekstra fôr gjennom drektighetsperioden til ei purke som får sitt tredje kull sammenlignet med ei ungpurke. Hos de virkelig gamle purkene (> 6 kull) kan det være behov for opp til 35 % ekstra sammenlignet med ungpurkene.