Publisert: 29.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Hva om vi kuttet kornprisen vesentlig?

• Fra 1990 er kornprisen redusert med godt over en krone per kilo. Kornprodusentene har fått vel halvparten av prisfallet kompensert gjennom økt arealtillegg.

• Fra 1995 har priskuttet blitt tilnærmet kompensert gjennom økte arealtillegg. Det er ingen strukurskala i arealtilleggene.

• Hvorfor ikke redusere kornprisen vesentlig i forhold til i dag, og kompensere gjennom økt arealtilskudd? Det vil gi lavere kraftfôrpriser og reduserte kostnader i husdyrholdet. 


Hva om vi kuttet kornprisen vesentlig?

• Fra 1990 er kornprisen redusert med godt over en krone per kilo. Kornprodusentene har fått vel halvparten av prisfallet kompensert gjennom økt arealtillegg.

• Fra 1995 har priskuttet blitt tilnærmet kompensert gjennom økte arealtillegg. Det er ingen strukurskala i arealtilleggene.

• Hvorfor ikke redusere kornprisen vesentlig i forhold til i dag, og kompensere gjennom økt arealtilskudd? Det vil gi lavere kraftfôrpriser og reduserte kostnader i husdyrholdet. 

 

Tanken er besnærende, og er reist av så vel statsråder som svineprodusenter og andre husdyrbønder. Om dette reflekterer Harald Milli slik;

– Da reiser det seg en rekke spørsmål. En flytter i virkeligheten inntekter i jordbruket over fra marked til budsjett. Hvor stabile er budsjettoverføringene over tid med skiftende politisk flertall? Hva slags tilpasning får en i kornproduksjoner dersom prisen ikke dekker de variable kostnader? De som har de største kornavlingene og kanskje driver best får lavest kompensasjon. Hvilket insitament gir dette til kornprodusentenes faglige dyktighet og utfordringer, som for eksempel mer proteinrikt fôrkorn? Jeg spør også hvilken innvirkning en slik dreining får på jordleieprisene. Og endelig, som svineprodusenter har også dere lenge vært opptatt av å hente det meste av inntektene i markedet, sier Milli.

Men han peker sjøl på et mulig svar, et alternativ til redusert kornpris og økte tilskudd; nemlig å øke prisnedskrivningstilskuddet. 

– Det vil gi samme effekt på kraftfôrprisen. Tilskuddet kan også plasseres i grønn boks på samme måte som arealtilskuddet, sier generalsekretæren.

 

PRISNEDSKRIVNINGSTILSKUDDET

Hensikten med prisnedskrivningstilskuddet, som for tida 33,8 øre per kilo, er, sammen med frakttilskuddet, å sikre kraftfôrindustrien tilnærmet samme råvarepris. Dermed spiller det ingen rolle om kraftfôret produseres i et kornområde eller ikke.

Størrelsen på prisnedskrivningstilskuddet er satt på et nivå som skal sikre at kornet går gjennom markedsordningen, og at det ikke blir noen stor fordel å bruke eget korn direkte til kraftfôr. Samtidig skal ikke prisnedskrivningstilskuddet være større enn at industrien får et press på seg til å drive effektivt.