Hva med framtida for rånene?

Hva med framtida for rånene?

Vaksinering av hanngris i stedet for kastrering kan bli et alternativ også i Norge, så da gjenstår det bare å se hva som blir framtida for rånene.

I Norge skulle det per 1. januar 2009 vært forbud mot kastrering av hanngriser. Men under behandlingen på Stortinget i 2002 ble det lagt vekt på at før et slikt forbud skulle tre i kraft, måtte slaktene være uten rånesmak. Til tross for omfattende forskning innen området, har det ennå ikke kommet frem noen gode løsninger for å hindre rånesmak i slaktet, og forbudet mot kastrering av hanngris har blitt utsatt her i Norge. Men utviklingen i Norge og resten av Europa tyder på at kastrering av hanngris vil bli forbudt i nær framtid, og en trenger dermed gode alternativer til kastrering for å bli kvitt rånesmak i kjøttet. Tradisjonen tro reiste fagavdelingen til årets svinekongress i Herning den 20. – 21. oktober for å orientere oss om siste nytt rundt svineproduksjon i vårt naboland Danmark. Et av temaene som ble tatt opp denne gangen var fremtiden for hanngrisene ved et kastreringsforbud.

Flere forskningsprosjekter på gang

Dansk videncenter for svineproduktion (tidligere Dansk svineproduktion) har igangsatt flere prosjekter for å undersøke ulike alternativer til kastrering.

Immunokastrering med Improvac (vaksinasjon mot kjønnshormoner), i samarbeid med Pfizer, som produserer vaksinen.

Fôring for å redusere hanngrislukt (blant annet uttesting av fôring med cikori)

Kjønnssortering av sæd

 Produksjonsforskjeller mellom hanngriser, purkegriser og kastrerte griser.

Også i Norge har det som kjent vært drevet omfattende forskning innenfor området rånesmak. Blant annet er Norsvin involvert i prosjekter som ser på den komplekse genetikken som ligger bak rånesmak og mulighet for kjønnssortering av sæd. I tillegg har Animalia og UMB gjort noen forsøk med ulike ingredienser i fôr som et alternativ for å redusere rånesmak i kjøttet.

Dansk forsøk med immunokastrering

Hans Henrik Høite Hansen er en dansk svineprodusent som er med i utprøvningen av vaksinering av hanngris som et alternativ til kastrering i Danmark. Høite Hansen og hans far driver en gård i Tåsinge med 350 purker og produserer rundt 8500 slaktegris i året.

Improvac er en vaksine som virker ved at den vaksinerte grisen utvikler antistoffer, som midlertidig stanser utviklingen av mannlige kjønnshormoner i testiklene. Dermed forhindres utviklingen av rånelukt. Grisene skal vaksineres to ganger, og vaksinens virkning inntreffer først etter andre vaksinasjon. Selve prosessen med vaksinering starter allerede i grisingsavdelingen, hvor kull ene deles i tre grupper og øremerkes ca. fire – fem dager etter grising. De tre gruppene er hunngriser, hanngriser som skal vaksineres og hanngriser som skal kastreres. Ved avvenning blir grisene flyttet til smågrisavdelingen hvor de sorteres i grupper etter øremerkene. Den første vaksinen mottar de utvalgte hanngrisene ved innveiing til slaktegrisfjøset. I slaktegrisfjøset noteres også daglig forfôrbruk, slik at de tre grupperingene kan sammenlignes med henhold på forfôrbruk og tilvekst i etterkant av forsøket. Den andre vaksinen mottar de utvalgte hanngrisene ca. 4 – 6 uker før første pulje med slaktegris skal slaktes. Vaksineringen blir gjort mens grisene blir fôret, for da står de relativt stille ved troa. Forsøket er ventet avsluttet i 2010.

Bonden må læres opp

Høite Hansen var så langt fornøyd med gjennomføringen av vaksinasjonsforsøket. Han syntes de hadde fått god opplæring i bruken av vaksinasjonspistolen før forsøket gikk i gang og de har ikke hatt noen uhell med å stikke seg selv. Produsenten av vaksinen var også tilstede på foredraget, og understreket viktigheten av at alle som skal bruke improvac måtte gjennom ordentlig opplæring i hvordan en skulle bruke vaksinasjonspistolen. Det ble også sagt klart fra at hvis man stikker seg selv ved et uhell, skulle man for all fremtid ikke ta del i vaksineringen av grisene. Improvac har nemlig samme effekt på menn som på grisene ved to gangs vaksinering. Samme anbefalning ble også gitt kvinner. Dette er også noe av årsaken til at immunokastrering blir møtt med skepsis blant en del svineprodusenter og andre fagfolk.

Vaksinering av hanngris i stedet for kastrering kan bli et alternativ også i Norge, så da gjenstår det bare å se hva som blir framtida for rånene.

Deler av denne artikkelen er en gjengivelse av et foredrag gitt av Hanne Maribo, Dansk videncenter for produktion og Hans Henrik Høite Hansen, svineprodusent i Tåsinge.

Rånesmak/lukt

Rånesmak/lukt Rånesmak (lukt) er først og fremst forårsaket av høye nivåer av androstenon og skatol som avleires i fettvevet hos rånene.

Androstenon produseres i testikkel og degraderes i lever, mens skatol dannes i baktarmen fra aminosyren tryptofan og brytes ned i lever. Siden leverens kapasitet er begrenset, skjer det en opphopning av androstenon og skatol i grisenes fettvev som gir rånesmak.

 Ikke alle mennesker er like sensitive for rånesmak.

Androstenon og skatol påvirkes i stor grad av genetiske faktorer og avl er derfor i utgangspunktet en realistisk måte å redusere rånesmak på.

Norsvins dr. Maren Moe, som disputerte våren 2009, har gjennom sitt doktorgradsarbeid bidratt til å øke forståelsen for den komplekse genetikken som forårsaker variasjon i rånesmak.

Viktig å forstå genetikken som kontrollerer rånesmak, før det settes i gang med genetisk seleksjon.

Det undersøkes også andre alternativer til kastrering i ulike land, slik som fôring, immunokastrering og kjønnssortering av sæd.