Hva kan du gjøre for å unngå å få smitten inn i Norge?
Afrikansk svinepest (ASF) er en svært alvorlig virussjukdom hos svin. Vi har alle et ansvar for å redusere risikoen for å få smitten inn i Norge. ASF kan ikke behandles, og det finnes ingen vaksiner mot viruset.
Av Stine Margrethe Gulliksen og Sondre Stokke Naadland, spesialveterinærer i Helsetjenesten for svin, Animalia
Det skjer nå en faretruende utvikling og spredning av afrikansk svinepest i Europa.
Opp mot 100% dødelighet
Afrikansk svinepestvirus smitter kun til dyr i svinefamilien, og er ikke farlig for mennesker. Både ville og tamme svin kan få sjukdommen. Hos svin gir sjukdommen høy feber, nedsatt allmenntilstand, blødninger i huden og svært høy dødelighet, opp mot 100 prosent. ASF kan ikke behandles, og det finnes ingen vaksiner mot viruset.
Viruset er svært motstandsdyktig og kan leve lenge utenfor vertsdyret (tabell 1).
| Produkt | Overlevelse Afrikansk svinepestvirus |
| Kjøtt (med og uten bein) | 105 dager |
| Saltkjøtt | 182 dager |
| Tørket kjøtt | 300 dager |
| Frosset kjøtt | 1000 dager |
| Hud/fettvev | 300 dager |
| Blod (lagret ved 4°C) | 18 måneder |
| Avføring | 11 dager |
| I fjøsmiljø | 30 dager |
Rask smittespredning
Etter at Afrikansk svinepest ble introdusert i Europa (Georgia) i 2007, har den alvorlige sykdommen spredd seg i Russland og Øst-Europa (Figur 1, kart over utbredelse). Sykdommen sprer seg også i flere EU-land som de baltiske statene og Polen. I 2017 ble ASF også påvist hos villsvin i Tsjekkia, og hos tamme svin (bakgårdsgriser) i Romania.
I september i år hadde den spredd seg til Vest-Europa, da flere tilfeller av sjukdommen ble påvist i villsvin i Belgia. I Belgia er det per oktober 2018 testet til sammen 106 villsvin, 80 fra det båndlagte området (totalt 630 km2). Av disse var 44 positive. Antallet positive dyr øker raskt. I Romania er det siden juni registret rundt 1000 utbrudd, 980 i kommersielle besetninger, vesentlig små besetninger, og 56 hos villsvin. Bulgaria har hatt et utbrudd som ser ut til å være bekjempet. Til sammen er det i EU i 2018 registret 1166 påvisninger hos tamsvin og 4138 hos villsvin.
«Unngå at det er du som innfører Afrikansk svinepest til Norge!»
Villsvin, kjøtt og utstyr
Smitte spres ved kontakt mellom dyr, men flytting av smittede dyr, både villsvin og tamgris, og fôring med infisert matavfall er de viktigste årsakene til spredning av smitte til nye land og nye kontinenter. Viruset kan også spres over lange avstander ved handel med infisert sæd, og via dyretransporter, klær og utstyr. Fluer og andre insekter kan også overføre smitte. Risiko for introduksjon i Norge er også knyttet til innførsel av kjøtt og jakttrofeer fra områdene der sykdommen forekommer.
Det er svært bekymringsfullt at antallet villsvin i Norge ser ut til å øke. Villsvin utgjør en stor trussel mot dyrehelsa hos norske griser. Villsvin kan bære på de samme sykdommene som tamsvin, bl.a. Afrikansk svinepest. Villsvin vil kunne etablere seg i de kystnære områdene i Sør-Norge, fra svenskegrensa til og med Rogaland, samt i store deler av Trøndelag og kystområdene i Nordland. En villsvinstamme vil derfor være en konstant trussel mot den gode dyrehelsa i Norge.
Hva kan svineprodusenten gjøre?
Selv om de fleste svinebesetninger har god smittebeskyttelse, betyr dagens situasjon med hurtig spredning av
Afrikansk svinepest i våre nærområder at biosikkerhet og smittebeskyttelse må løftes opp på et høyere nivå ute hos den enkelte svineprodusent.
I tillegg til korrekt bruk av smittesluse, er følgende forholdsregler nødvendig:
// Unngå å ta med kjøttprodukter inn i besetningen. Kjøttprodukter som tas med inn i besetningen skal være laget kun av norske kjøttråvarer. Gjelder også pølser, karbonader, pizzaer, ikke bare pålegg.
// Høy, halm, ensilasje, flis o.l. skal kun komme fra Norge, eventuelt Sverige, Finland eller Island dersom norsk ikke er tilgjengelig.
// Vær nøye med å overholde 48-timers-regelen etter utenlandsopphold.
I hold av utegris må man ta ekstra forholdsregler. Unngå kontakt mellom dyr i besetningen og folk som går langs innhegningene. Fugler eller andre dyr kan også ta med seg smitte over kortere distanser. Unngå derfor i størst mulig grad kontakt mellom gris og andre dyr. I områder med villsvin må man være ekstra på vakt.
Hva kan jegeren gjøre?
Det er populært for norske jegere å reise på jakt til Europa hvor ASF finnes i villsvinbestanden. Har du vært på jakt i utlandet?
// Vask, og helst desinfiser, klær, støvler og utstyr, inklusive bil om den er brukt under jaktutøvelsen grundig før hjemreise.
// Vask hund og alt hundeutstyr før hjemreise.
// Unngå å ta med kjøtt eller ubehandlete trofeer hjem.
// Vent minimum 48 timer før du oppsøker grisebesetninger eller fôringsplasser/åteplasser for villsvin i Skandinavia.