Publisert: 25.01.2019 Oppdatert: 25.02.2019

Stikkord:

Hva gjør vi med ny spedgrisdiaré?

De siste årene er det rapportert om tilfeller av spedgrisdiaré med ukjent årsak, den såkalte «nye spedgrisdiaréen». En spesiell tarmbakterie settes nå i sammenheng med sjukdommen.


Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for Svin/Animalia og Helene Wisløff, Veterinærinstituttet

I studier fra bl.a. Sverige og Danmark er bakterien Enterococcus hirae satt i sammenheng med sjukdommen. Denne tarmbakterien er nå påvist som mulig årsak til spedgrisdiaré i norske besetninger. 

Hva er Enterokokker?
Enterokokker er bakterier som finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Det finnes mange typer. De fleste er nyttige, men noen kan forårsake sjukdom f.eks. Enterococcus faecalis som gir urinveisinfeksjon hos mennesker. I 2017 ble det påvist rikelig med bakterien Enterococcus hirae (E.hirae) fra tarmen hos spedgris med diaré i to norske besetninger. Bakterien er en del av tarm­floraen hos friske griser, men er tidligere ikke satt i sammenheng med spedgrisdiaré i Norge.

Pilotstudie
Veterinærinstituttet, Helsetjenesten for svin i Animalia og Sveriges Lantbruks­universitet startet i 2018 en pilotstudie for å finne ut om E. hirae kan være en ny årsak til spedgrisdiaré.

Helsetjenesten for svin og Veterinærinstituttet har besøkt besetninger med spedgrisdiaré, obdusert spedgris (<7 d) og tatt prøver for å se etter bakterier, virus og parasitter. Spedgrisene i disse besetningene har fått gulaktig diaré fra kun 2 – 3 timer og opptil 6 – 7 dager etter fødsel. De blir fort utrivelige, med oppknepen buk og blir spisse over ryggen.

Typiske obduksjonsfunn har vært:
// Dehydrering (uttørking)
// Normalt til rikelig med melk i magesekken
// Gassfylt tynntarm
// Gult, tyntflytende til vandig innhold i tynntarm og tykktarm

Det er blitt funnet rikelig med bakterier på overflaten av tarmslimhinna hos de fleste grisene, og ødeleggelser av slimhinna i tynn- og/eller tykktarm. Hos flere av grisene ble det påvist rikelig med E. hirae i tynntarmen og/eller tykktarmen.

Svaberprøver fra endetarm fra andre sjuke spedgriser i besetningene, ga rikelig vekst av E. hirae hos ca. 40 % av de undersøkte grisene. Det ble ikke påvist rotavirus eller parasitter i tarmen hos noen av grisene. E. hirae ble ikke funnet i endetarmsinnhold fra frisk gris.

Hva har andre land funnet?
Sverige og Danmark har også funnet flere tilfeller av spedgrisdiaré som ikke skyldes de bakterier, virus eller parasitter vi vanligvis forventer å finne.

I 2013 definerte danskene den nye spedgrisdiaréen som «diaré hos spedgris i løpet av første leveuke, uten forekomst av kjente infeksiøse årsaker, karakterisert av velfylte magesekker og oppblåste tarmer» basert på funn i fire besetninger. De fant også en sammenheng mellom oppvekst av Enterococcus og E.coli og forekomst av spedgrisdiaré. I 2015 fant danskene at forekomsten av Enterococcus-bakterier var 24 ganger høyere hos spedgris med diaré sammenliknet med friske.

En studie fra Sverige i 2014 av tarm­floraen hos spedgris med og uten diaré i seks besetninger konkluderte med at det var en sammenheng mellom spedgrisdiaré og oppvekst av E.hirae i tynntarmen og påfølgende ødeleggelser av tarmslimhinna. Samtidig påpeker de at mekanismene Enterococcus-bakteriene bruker for å ødelegge tarmslimhinna foreløpig er ukjente.

Svenskene fant ingen forskjell i immunstatus hos spedgris med og uten diaré i ti undersøkte besetninger. 

Hva gjør vi nå?
Foreløpig er det ikke mulig å fastslå om den «nye» spedgrisdiaréen skyldes fravær av gunstige tarmbakterier, massiv invasjon av sjukdomsfremkallende bakterier, eller om det skyldes plutselig overvekst av potensielt sjukdomsfremkallende bakterier som allerede finnes i tarmen. Både E.coli, E. hirae og også andre Enterococcus-typer ser ut til å bidra til sjukdomsutviklingen.

E. hirae er en del av tarmfloraen hos friske griser. I Sverige pågår studier som viser at forekomsten av E.hirae er lavere hos friske enn hos sjuke dyr. Videre viser undersøkelsene at bakterieisolatene fra sjuke og friske dyr er forskjellige. Disse resultatene styrker teorien om at det er forskjeller mellom bakteriestammer som gir sjukdom og de som forekommer i tarmfloraen hos friske griser.

Den norske pilotstudien pågår ut 2019. Vi trenger gris fra flere besetninger for å fastslå om funn av E.hirae har sammenheng med spedgrisdiaré i Norge. Vi ønsker også å kunne si mer om smitteveier, risikofaktorer og hva som skjer med tarmfloraen hos gris som har gjennomgått infeksjon.