Hva gjør de beste?

Hva gjør de beste?

Hva gjør egentlig de flinkeste i klassen for å bli best? Hvorfor lykkes noen og ikke andre? Dette kan det være lurt å undersøke litt nærmere, mener Rolf Wensbakk.

– Ja, dette er målet for det prosjektet jeg er i gang med. Her i Nord-Trøndelag har vi allerede et godt utgangspunkt gjennom det arbeidet som Høgskolen tidligere har gjort når det gjelder å studere forbedringspotensialet i svineprodusentenes økonomi. Vi har mye tall og data fra 30-35 svineproduksjonsbruk gjennom det prosjektet som Inderøy Svineavlslag startet, og som Silje Laugsand har arbeidet med siden 1999. Også i 2002 ble 35 svinebruk i Steinkjer-området analysert. Produsentene ble samla i grupper, og det ble lagd driftsanalyser med utgangspunkt i InGristall og økonomiske resultater hos den enkelte, sier Wensbakk.

Høgskolen fant ut, kanskje ikke så overraskende, at bruk som tilsynelatende var like kunne ha kjempestore variasjoner i dekningsbidrag per dyr. Det kunne variere fra 8 000 til 16 000 kroner per årspurke, sier Rolf Wensbakk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han skal nå jobbe videre med materialet fra disse 35 svinebrukene. Wensbakk er leder for et prosjekt som altså skal finne svar på spørsmålet; Hva gjør egentlig de beste for å lykkes? Kan vi lære noe av dem som kan løfte resten av produsentene?

FLERE INVOLVERT

– Tanken er å samle og bearbeide materiale fra flere kilder; våre egne tall, tall fra Løten Regnskapskontor, Klepp Regnskapskontor, tall fra NILFs landsomfattende driftsgranskinger samt data fra Norsvin og Norsk Kjøtt. Vi vil samle slakteridata, tall fra InGris og Infogris samt økonomitall fra driftsgrenanalysene til regnskapskontorene. Vi skal bruke 2002-tall, og resultatet skal være klart til 15. september hvis alt går slik vi håper, sier Wensbakk.

FELLESTREKK?

Håpet er naturligvis å finne ut om det er noen fellestrekk som kjennetegner hva de beste gjør og ikke gjør. Første del blir å identifisere de beste produsentene. Deretter må en gå djupere inn på hva de beste gjør og ikke gjør. Hvorfor plasserer de seg i effektivitets- og økonomitopppen? Dybdeintervjuer med de beste er aktuelt. Hva gjør du som bedriftsleder? Hvilke rutiner har du? Hvor nøyaktig er du? Hva legger du mest vekt på? Og lignende spørsmål. På denne måten håper en å kartlegge den menneskelige faktoren mer presist enn før.

– Jeg er spent på hva vi kommer fram til, sier Wensbakk.

HAR TAPT TERRENG

Trønderne har tapt terreng i forhold til før. De har redusert sin andel av den nasjonale svineproduksjonen. Dette er bakgrunnen for prosjektet ”Best på gris i 2010” som nå er i gang. Utviklingen har ikke gått som ønsket, til tross for at landet har hatt et balansert svinemarked de siste åra med muligheter til å øke grensene for konsesjonsfri produksjon.

I 2003 hadde Rogaland en produksjonsindeks på 104 sammenlignet med 2002, mens tilsvarende indeks for Trøndelag var 98. Også produktivitetsmessig har trønderne tapt terreng.

I følge InGris ble det produsert 1,5 færre avvente grisunger per årspurke i Trøndelag enn i Rogaland. Andre effektivitetsparametere viser liknende tendens.