Hva er optimalt til slaktegrisen?

Hva er optimalt til slaktegrisen?

Debatten om hva som er optimal protein og energiforsyning til dagens slaktegris er ikke enkel. Det bekreftet paneldebatten på Norsvins fôringsseminar.

Men underholdende og tankevekkende blir det, når to av fôrbransjens ringrever og konkurrenter barker i hop med nokså forskjellige innfallsvinkler. Felles for både Felleskjøpet og Norgesfôr er det imidlertid at begge selskapene har lansert nye fôrsorter med lavere energi- og fôrenhetsinnhold til slaktegrisen.

Umulig å lage én fôringsnorm

– Slaktegrisfôring er sterkt undervurdert, Hva er den optimale protein- og energiforsyningen til dagens slaktegris? Det må være den som gir størst dekningsbidrag og best produksjonsresultater, mente Hallgeir Sterten i Felleskjøpet Fôrutvikling. Han pekte på at det i dag brukes fire raser i forskjellige krysninger og ulike kjønn. Det betyr at responsen på fôringsregimene kan variere veldig mye. – Et fôringsregime som passer i en besetning trenger ikke å passe i en annen. Derfor finnes det ikke fôringsnormer for slaktegris. Fôringa er avhengig av miljø, råvarepriser og genetikk, og må derfor tilpasses deretter, sa Sterten.

Mindre energi til mer effektiv gris

Harald Hetland i Norgesfôr tok utgangspunkt i hva slaktegrisprodusenten egentlig får betalt for. Det er forskjellen mellom de ressursene som settes inn i produksjonen, og de ressursene som hentes ut av den i form av slakteoppgjør. – Råvaren i fôringa er proteinet. Vi trenger energi for å drifte proteinsyntesen. Grisemuskelen er protein. Og siden grisen genetisk sett har blitt mer effektiv, så skulle energibehovet gå ned. Vi kan sammenlikne med drivstofforbruket på gamle og moderne biler. Med et slikt utgangspunkt blir det litt komisk å bare vurdere fôret ut fra kroner per fôrenhet. Vi burde spørre hvordan vi kan få mest mulig kjøtt på minst mulig energi. Fôrenheten er egentlig et optimeringsverktøy. Kjøttproduksjon per kilo fôr er egentlig en bedre måte å tenke på, mente Hetland, som snart lanserer fôrblandinger med 0,99 Fen per kilo. Og tanken bak er denne; grisen har blitt mer energieffektiv, ikke mindre. Hallgeir Sterten sa at det nettopp har vært liten framgang å spore i praksis når det gjelder fôrforbruket de siste åra. Og dette er ikke spesielt for Norge.

Tjent med fasefôring?

– Er vi tjent med fasefôring av slaktegris i Norge? spurte møteleder Anders T. Øfsti.- Ja, men det er ikke så nødvendig som det ofte framstilles, sa Hetland.- Vi har prøvd å dokumentere at fasefôring er lønnsomt, men vi har ingen klare forsøk som bekrefter dette. Fasefôring krever fôrskifte, og noen taper på det. Men det finnes også mange som lykkes bra med fasefôring, sa Sterten.

Felles fôringsnormer?

Fra salen ble det pekt på at debatten rundt disse spørsmålene er for lukket. Forsøksresultater, tall og informasjon holdes tilbake på en annen måte enn i andre land. En felles plattform i fôrbransjen med anbefalte normer for energi og protein ble etterlyst, men dette ble avvist av Sterten.- Vi lever i et konkurransesamfunn, og eierne våre betaler for den jobben vi gjør. Dessuten er det ikke slik at en kan skrive ned bestemte tall på et papir og si at dette er normen. Til det varierer forutsetningene for mye i praksis, sa Sterten.