Hva er mest optimal slaktevekt?

Hva er mest optimal slaktevekt?

Optimal slaktevekt vil være forskjellig for hvert tilfelle. Normalt er den et sted mellom 75-85 kilo, sier Arild Eriksen, rådgiver i Felleskjøpet RA.

Hva er den mest optimale vekta på slaktegrisen? Det er et komplisert spørsmål som avhenger av mange faktorer. Temaet ble belyst på et fagmøte i Rogaland nylig. Rogaland har 480 000 av landets 1,6 millioner slaktegris. Det finnes dermed et svært godt tallgrunnlag for å si hva som er mest lønnsomt. De ulike slakteriene har ulik prisstrategi som påvirker dette. Nortura har høyest pris når grisen er fra 71,1 til 90 kilo. Andre slakterier har noe høyere maksimumvekt. Prima Jæren har endog en kjøttprosentgaranti for høye slaktevekter. Dermed blir regnestykket hos Prima Jæren noe annerledes. Men det meste tyder på at optimal slaktevekt nås før grisen veier 90 kilo.

 En viktig årsak er fôrforbruket. Når grisen veier 60-70 kilo er fôrforbruk drøyt 2,5 FEg pr kilo tilvekst. Men dette stiger slik at fôrforbruket er rundt 3,5 FEg ved 90 kilo. Med en fôrpris på tre kroner koster det ca. 14 kroner i fôr å øke slaktevekta en kilo når vekta er over 80. Regnestykket er 3 kr/kg x 3,2 FEg/kg x 1,47 kg levendevekt = 14 kr (1,47 kg levendevekt = 1 kg slaktevekt). Fôrpris og fôrforbruk blir dermed veldig viktig for hva som er rett slaktevekt. De som har tilgang til rimelige formidler kan slakte grisen tyngre. Er derimot fôrprisen tre kroner eller mer, vil det neppe være lønnsomt å ha høyere slaktevekt enn 85 kg.

Lavere slaktevekt om sommeren

En annen nøkkelfaktor er kjøttprosent. Den faller systematisk med økende slaktevekt. Det er også forskjell mellom raser og rasekombinasjoner. Dette er dessuten ulikt fra grisehus til grisehus, hvor mye plass de har i bingen, ventilasjon m.m.. Dessuten er det årsvariasjoner. Kjøttprosenten er høyest i vinterhalvåret, men faller om sommeren. Rett slaktevekt blir dermed noe høyere i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Eriksen har regnet på dette med basis i Norturaprodusenter, og har funnet en marginalverdi på 8 kr per gris ved å øke slaktevekta med 1 kg når vekta er mellom 78,5 og 82,5 kg. Marginalverdien synker til 3 kr mellom 82,5 og 86,5 kg, og blir negativ når vekta er over 86,5 kg.

– Dette er klart lavere enn de 11 kr Norsvin opererer med i marginalverdi fra grisen er 80 kg, sier Eriksen. I et annet eksempel der vekta økte fra 77 til 87 kg har han funnet en marginalverdiøkning per kg på under 6 kroner.

Taper på dårlig renhold

Andre forhold som betyr mye for hva som blir riktig for din besetning er både konsesjon, arbeid, at en har tid nok til nedvasking mellom vært innsett.

– Spolorm og anmerkninger øker hvis en ikke vasker ned mellom hvert innsett. Hvis dette er en problemstilling, vil det nesten alltid være mer lønnsomt å slakte ut ei uke før slik at en holder dette på et lavt nivå, sier Eriksen. Hvis konsesjonsgrenser og tilgang til nye smågris ikke er noe problem, vil det trolig være mer lønnsomt å ha flere griser gjennom huset med snittvekt 80 kilo enn å satse på 85 kilo. En del produsenter tror de får mest mulig ut av konsesjonsreglene hvis de slakter tyngst mulig gris. Det kan være riktig,  men det er langt fra sikkert at det gir mest igjen i lommeboka. Det er dessuten mer jobb med måking og reinhold de siste ukene i et innsett.

– De fleste måler dekningsbidrag per gris, men er det mest optimale høyest mulig tall her? spør Eriksen. Mer riktig er det kanskje å se på dekningsbidrag per slaktegrisplass pluss å ta med arbeidsomfang, renhold m.m.. Da blir ofte fasiten annerledes. Slakteriene derimot vil kanskje gjerne ha en tyngst mulig gris.  

Overproduksjon – lav vekt lønnsomt

Arild Eriksen tror at optimal slaktevekt hos den enkelte normalt vil være et sted mellom 75 til 85 kilo. Det passer bra med dagens snittvekt i Nortura på 80,7 kilo. Produsenter hos de private slakteriene ligger ofte noe over dette. Det kan også være optimalt, men ikke nødvendigvis. Et annet forhold er overproduksjon, som betyr avgifter og trekk per slakt til markedsregulering.

– Det ser ut til at vi går inn i en ny periode med overproduksjon. Legger vi også dette inn i økonomikalkyler vil det være svært lønnsomt for alle med et par kilo lavere vekt. Trolig kan alle redusere vekta 1 kilo uten at det koster dem nesten noe. Hvis markedsregulering koster 50 øre per kilo blir det ca. 40 kroner per gris. Hvis alle reduserte vekta med 1 kilo forsvinner overproduksjon. Og gevinsten for alle svineprodusenter blir over 50 millioner, sier Eriksen.