Hva betyr vanntilgangen for kulltilvekst og fôropptak?

Hva betyr vanntilgangen for kulltilvekst og fôropptak?

Vann har stor betydning for flere kroppslige funksjoner slik som blant annet opptak av fôr, fordøyelse, transport av næringsstoffer og stoffskifteprodukter i kroppen og utskilling av avfallstoffer gjennom urinen.

Vann er også en viktig ingrediens i melk, også purkemelk. Allikevel finnes det overraskende lite tilgjengelig litteratur på purkas vannbehov og vannopptak i løpet av dieperioden. I ulike studier blir det oppgitt at individuelt vannopptak hos purker i løpet av dieperioden varierer fra 9,5 liter per dag og opptil 37,5 liter per dag i gjennomsnitt (Froese, 2003; Kruse et al., 2011; Lewis and Southern, 2001). Studiene konkluderer i hovedsak med at det er store individuelle forskjeller mellom purker også når det kommer til vannopptak, og at vannopptaket er påvirket av faktorer som blant annet fôropptak, melkeproduksjon, temperatur i rommet og kullstørrelse.

Forsøk i dieperioden med fokus på vanntilgang

I forbindelse med Norsvin sitt purkefôringsprosjekt har det blitt gjennomført et par runder med forsøk hvor vi undersøkte effekten av fôringsstrategi (appetitt fôring mot mer regulert fôring) i løpet av dieperioden hos purker som gikk på tørrfôr. Forsøkene ble gjennomført i to ulike besetninger. Resultatene viste at til tross for at purkene i disse to besetningene hadde i gjennomsnitt spist samme mengde fôr i løpet av dieperioden og var oppstallet under tilnærmet like forhold og avvente omtrent like mange unger, hadde purkene i den ene besetningen i snitt nesten 15kg lavere vekttap på purkene og nesten 12kg bedre kulltilvekst. Vi lurte på hvorfor? Bingene hos begge besetningene var nesten identisk med unntak av to ting. I den ene besetningen hadde purkene vanntilgang i troa i tillegg til vannippler bak i bingen (bilde 1) og ble fôret fra appetittfôringsautomater. I den andre besetningen var det kun vannippler i bakre del av bingen (bilde 2), og maten ble sluppet rett i troa. Siden fôropptaket i tidligere runder hadde vist seg å ligge på noenlunde likt nivå i begge besetninger valgte vi å undersøke om lettere tilgang til vann ved fôring hadde en effekt på purkenes produksjon og vekttap i løpet av dieperioden.

Gjennomføring av forsøket

Forsøket ble gjennomført hos satellitt Håvard Ringnes som hører til Raumartoppen purkering. Ringnes har 50 purker som griser i pulja og disse ble fulgt gjennom fem uker med dietid. I halvparten av bingene ble vannet avstengt i troa, slik at purkene kun hadde adgang til drikke fra tre vannippler bakerst i bingen. Første og andre kulls purker ble jevnt fordelt mellom de to behandlingene, men det var tilfeldig hvilken purke som havnet i de ulike gruppene. Daglig fôropptak ble registrert og purker og kull ble veid dagen etter grising, ved tre ukers alder og ved avvenning.

Purkas kullnummer har størst innflytelseTil tross for noen numeriske trender som antydet at purker med vanntilgang hadde noe lavere vekttap og bedre kulltilvekst (tabell 1), forsvant disse forskjellene når man tok hensyn til purkas kullnummer, dietid og antall avvente (tabell 2).

Tabell 1: Gjennomsnittstall fra rådata for samlet fôropptak (FEn) i dieperioden, purkas vekttap(kg), kulltilvekst (kg) og antall avvente. n Opptak (FEn) ± SD Vekttap ± SD Kulltilvekst ± SD Avvente ± SD1. kull 15 232,6 ± 37,4 17,7 ± 12,7 86,9 ± 8,8 11,2 ± 1,02. kull 14 301,1 ± 27,3 22,9 ± 14,2 115,5 ± 11,6 12,1 ± 2,73-7. kull 20 313,7 ± 29,4 17,5 ± 16,8 108,2 ± 16,4 13,5 ± 1,5Vanntilgang i troa 25 293,4 ± 40,8 17,3 ± 13,5 108,0 ± 17,4 12,3 ± 2,1Avstengt i troa 24 278,8 ± 52,4 21,0 ± 16,2 99,4 ± 16,6 13,0 ± 3,8

Tabell 2: LS means for effekten av kullnummer og behandling på purkas samlede fôropptak (FEn), vekttap(kg) og kulltilvekst(kg) i løpet av dieperioden.

Kullnummer: n Fôropptak (FEn) ± SE Vekttap (kg) ± SE Kulltilvekst (kg) ± SE1.kull 15 240,0 ± 7,7a 26,5 ± 4,0a 91,0 ± 2,9a2.kull 14 299,5 ± 7,5b ** 22,1 ± 3,5a 113,2 ± 2,9b **3-7.kull 20 309,4 ± 6,4b ** 11,4 ± 3,2b* 106,6 ± 2,5b **Behandling: Vann i troa 25 255,6 ± 5,0a 20,2 ± 2,7a 106,1 ± 2,2aAvstengt i troa 24 249,6 ± 5,4a 19,8 ± 2,7a 101,1 ± 2,3a

Mellom kullnummer og mellom behandlinger angir LS means med ulik bokstavering statistisk signifikante forskjeller. * p

Mangelen på slike signifikante forskjeller kan skyldes at forsøket var relativt lite i skala og at vi rett og slett ikke har nok datagrunnlag til å kunne få frem forskjellene. Resultatene antydet allikevel at det var større variasjon i fôropptaket hos purker som ikke hadde vanntilgang i troa (figur 1). Dessverre har vi i dette forsøket ingen tall på hvor mye det daglige vanninntaket til purkene var i løpet av dieperioden.

Figur 1: Plot av rådata, som viser variasjonen i fôropptak mellom de to behandlingene. Streken i midten av boksen angir gjennomsnittet i den observerte gruppen, og desto bredere boksen er rundt gjennomsnittet, desto større variasjon er det i de observerte verdiene for fôropptak.

Den faktoren som hadde størst innflytelse på purkenes fôropptak og produksjon var kullnummeret. Resultatene antyder blant annet at førstekullspurker har mindre kapasitet til fôropptak enn eldre purker (figur 2). De har også lavere kulltilvekst og taper mest vekt gjennom dieperioden (tabell 2). Figur 2: Gjennomsnittlig daglig fôropptak i FEn gjennom forsøksperioden fordelt på kullnummer.

Uavhengig av behandling viser også resultatene at det er en god sammenheng mellom hva purka spiser og kulltilveksten på smågrisen (figur 3). Figur 3: Korrelasjon mellom kulltilvekst og samlet fôropptak, R2=0,74 p

Vanntilgang og vannkvalitet er viktig

Selv om det ikke var noen klare forskjeller mellom gruppen som fikk ekstra vanntilgang og gruppen som fikk vannet avstengt i troa i dette forsøket, viser nyere forskning at det er en sammenheng mellom purkas vannopptak og smågrisenes tilvekst (Kruse et al., 2010; Kruse et al., 2011). God vanntilførsel av god kvalitet til både purker og smågris er uansett viktig for å sikre gode resultater i egen produksjon. I følge Gjefsen (1998) er vanlig total behov for vann hos et voksent dyr fra 2-5 liter per kg tørrstoff som inntas. Hos gris kan en god tommelfingerregel være 3 ganger kraftfôrinntaket, i tillegg må en regne med noe mer til lakterende purker som kan produsere opp til 10-15liter melk daglig med ca 80% vanninnhold når de produserer som mest under dieperioden. Så husk å ta en ekstra kikk på vanniplene neste gang du tar runden i grisefjøset uavhengig av hvilken produksjonsform du har.

Referanser:Froese, C. 2003. Water usage and manure production rates in today’s pig industry. Advances in Pork Production 14:215.Gjefsen, T. 1998. Fôringslære. 3 ed. Landbruksforlaget.Kruse, S., E. Stamer, I. Traulsen, and J. Krieter. 2010. Relationship between feed, water intake, and body weight in gestating sows. Livestock Science In Press, Corrected Proof.Kruse, S., I. Traulsen, and J. Krieter. 2011. Analysis of water, feed intake and performance of lactating sows. Livestock Science 135:177-183.Lewis, J. A. and L. L. Southern. 2001. Swine nutrition. 2 ed. CRC press.

Takk til Nortura, NFR, Felleskjøpet Fôrutvikling, resten av prosjektgruppa og svineprodusent Håvard Ringnes for all hjelp ved gjennomføring av forsøket.