Husdyrproduksjon i distriktene trenger statlig risikokapital

Bildet: Markedssituasjonen gjør at lån til grisehus kan vurderes strengere enn mer «sikre» produksjoner som melk og kylling

SVIN har intervjuet Harald Pedersen i Landkreditt om mulighetene for lån i banken, og da spesielt for de som vil satse på gris- eller husdyrproduksjon. Vi har også spurt om mulighetene for de som skal ta over en gård med slik produksjon. Harald er ny distriktssjef i Sør Vest. Han har tidligere vært regnskapsfører i Tveit Regnskap, og rådgiver for gris hos Fatland. Han driver selv gård med sau og ammeku ved Haugesund.

– I utgangspunktet er økonomien i svineproduksjon relativt lik over hele landet. Det er noen mindre forskjeller som følge av distriktstilskudd. Samtidig er utbygging i sentrale strøk noe lettere fordi pantegrunnlaget på eiendommen der er større. En enkel, men grov definisjon av sentrale landbruksområder er Rogaland, Østlandet sør for Lillehammer samt områdene rundt Trondheimsfjorden. Vi ser også at byggekostnader kan være lavere i sentrale landbruksområder som følge av større konkurranse, sier Pedersen. 

Supplere finansiering
Kraftig økning i byggekostnader er en utfordring for husdyrproduksjon og lånefinansiering i alle områder. Tilskudd fra Innovasjon Norge er derfor viktigere enn tidligere for å få finansiert et nytt fjøs. Samtidig vil risikolån gi bøndene i områder med lavt pantegrunnlag tilnærmet samme mulighet til å reise kapital som bønder i områder med høyere pantegrunnlag. 

– I Landkreditt har vi i flere år gitt innspill til jordbruksoppgjøret om behovet for risikokapital som kan supplere finansiering fra oss bankene. Dette vil gjøre at flere gode prosjekter vil kunne realiseres i distriktene eller i områder hvor pantegrunnlaget er dårligere, sier Pedersen. 

VURDERER HUSDYR­GÅRDER: Harald Pedersen er nyansatt i Landkreditt og regnes internt som en ekspert på svine- og husdyrproduksjon. Harald kommer fra stilling som rådgiver på gris hos Fatland. Foto: Landkreditt

Ut over dette har i utgangspunktet Landkreditt lik tilnærming til alle lånesøknader.

– Vi ser på om det er forsvarlig drift, og om det gir en inntjening som står i forhold til gjeldsbyrden. Samtidig er lønnsomheten til en produksjon avhengig av et marked i balanse. Derfor ser vi også på markedssituasjonen, som jo kan variere. For gris, der nesten all inntekt kommer fra markedet, er dette spesielt viktig. Gris kan være veldig lønnsomt, men produksjonen er samtidig mer utsatt for svingninger enn for eksempel melk- og kyllingproduksjon, opplyser Pedersen. 

 De dyktigste får lån
Landkreditt har vært kritisert for at de i en del tilfeller er strengere enn lokalbankene ved vurdering av lån. 

– Generelt er det sånn at banker er underlagt samme regelverk og krav fra tilsynsmyndighetene. For oss er det viktigste med landbruksfinansiering å ha kjennskap til produksjonene, og å forstå bondens drift og økonomi. Kompetanse på dette området er noe vi jobber mye med. Vi er på bondens lag, og vi ønsker at bonden skal føle seg trygg på at vi gjør skikkelige vurderinger, sier Pedersen. Han tror at lokalbanken og Landkreditt normalt vil komme til samme resultat ved vurdering av en søknad. 

Generelt for å få lån er det viktig å vise at du er grundig, har gjort gode forberedelser og tenkt nøye gjennom både driftsplaner og driftsopplegg. Dyktighet er helt avgjørende for å lykkes. 

– Vi ser etter dyktige bønder som får fart på produksjonen og gjør den lønnsom. Det å kunne vise til gode resultater historisk er naturligvis positivt. Ikke minst er det positivt med en god dose faglig interesse, engasjement og vilje til å stå på for å lykkes. Å være svineprodusent er en livsstil som krever mye av menneskene som går inn i det, forklarer Pedersen. 

Grønne lån og SPF
Det finnes i dag gunstige lånemuligheter eller «grønne landbrukslån» du som bonde bør utnytte. 

– Slike lån kan brukes til bærekraftige tiltak på gården, forteller Pedersen. 

På listen over mulige tiltak er det også flere som er aktuelle for svineproduksjon. Lånet har en gunstig rente og gis til tiltak som bidrar til å redusere utslipp, gir en mer bærekraftig produksjon eller reduserer skaderisiko. 

– Deler av kostnadene knyttet til en omlegging til SPF faller for eksempel inn under vår ordning for grønt landbrukslån, forteller Pedersen. 

Han ser fram til å jobbe med husdyrprodusenter som vil satse. Landkreditt har i alle år hatt veldig lite tap på sine landbrukskunder. 

– Bonden er vant til å gjøre opp for seg og prioriterer det også i dårlige tider, sier Pedersen. Men samtidig tror han vi kan være på vei inn i en tid der tapene for banken kan bli noe større.