Husdyrforsøksmøtet 2011

Mer attraktivt smågrishjørne – mindre smågrisdødelighet

Institutt for husdyrvitenskap UMB har testet om et attraktivt smågrishjørne blir mer brukt av spedgrisen, og om en dermed kanskje oppnår mindre spedgrisdødelighet?

Bingene i forsøket målte 8,9 m2, det var ingen fiksering og et stort smågrishjørne (1,9 m2). Temperaturen i bingen var 20 grader fram til fødsel og deretter 16 grader. I forsøket ble purkene delt inn i tre grupper med ulik temperatur og flismengde i smågrishjørnet. To av gruppene hadde varmelampe og ca 30 grader i hjørnet men med henholdsvis 2 eller 7 cm tjukt lag med kutterflis. Den siste gruppa hadde hytte, 7cm lag med kutterflis og 32-33 grader i hytta. Grisungene ble videofilmet og tida de brukte i smågrishjørnet de tre første dagene ble målt. Noe overraskende brukte spedgrisen som ikke hadde hytte klart mest tid i hjørnet. De to første dagene brukte de drøyt 20 prosent av tida i hjørnet, mot nærmere 50 prosent tredje dag. De med mest flis brukte nå mest tid i hjørnet. Men gruppen med hytte brukte overraskende klart mindre tid i smågrishjørnet. Nå fant man ingen sammenheng mellom spedgrisdødelighet og bruk av smågrishjørnet. Dette kan tyde på at utforming av smågrishjørnet er mindre viktig for overlevelse enn tidligere antatt.

Kan torvstrø gi tuberkulose hos gris?

Tuberkulose hos gris kan gi tap hos produsent blant annet i form av kasserte griser. Det har vært en tendens til økning av slike kassasjoner. Og særlig i desember 2009 var dette et problem blant en del produsenter på Østlandet. Flere av produsentene brukte torvstrø som strø og det var mistanke om at dette kunne være en årsak. I et forsøk presentert på Husdyrforsøksmøtet nylig ble det derfor tatt prøver fra 57 slakt, samt miljøprøver fra torvstrø, flis, høy, halm og vann hos 13 ulike produsenter. Det ble påvist tuberkulosebakterier i alle undersøkte prøver av torvstrø og også i noen sagflisprøver. En har likevel med basis i forsøket, ikke grunnlag for å kunne si at torvstrø har vært årsak til problemene. Men det er fortsatt mistanke om dette. Rådgiver Oscar Brundtland hos Furuseth tok mange av prøvene i prosjektet. Han tror det er en sammenheng mellom bruk av torv som strø og tuberkulose hos gris. I dag er problemet med kasserte slakt mye mindre. Det kan være fordi berørte besetninger ikke lenger bruker torvstrø som strø. Spesialtorv kjøpt i småsekk til smågris (avvenningstorv og jerntorv) er varmebehandlet og har ikke vært en del av dette prosjektet. Slik torv har neppe heller noen sammenheng med tuberkulose.

Brokk hos gris – hvor mye skyldes avl?

Norsvin og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UMB har forsket på brokk hos gris for å finne ut hva som kan skyldes avl. I dag er brokk inkludert i avlsmålet men kun med 1prosent vekt. Arvegraden for pungbrokk hos landsvin er beregnet til 2,6 prosent og navlebrokk til 6,5 prosent. Hos duroc forekommer pungbrokk noe mindre og navlebrokk noe mer enn hos landsvin.

– Resultatet fra forsøket tyder på at svært mange gener har sammenheng med brokk. Dette gjør avlsarbeid på denne egenskapen komplisert, sier forsker Eli Grindflek i Norsvin. Norsvin er nå derfor med i et EU-prosjekt for å finne løsninger på brokkproblematikken. Det kan gjøre at avlsarbeidet med tanke på brokk blir bedre. Men uansett betyr miljøfaktorer klart mest når det gjelder omfang av brokk hos gris.

Jordskokk mot rånesmak?

Flere foredragsholdere og forsøk på husdyrforsøksmøtet hadde fokus på rånesmak. Avlsarbeid for å unngå rånesmak har vært vurdert, men utfordringen er at genene også påvirker kjønnsmodningen. Androstenon og skatol gir rånesmak, og førstnevnte har sammenheng med kjønnsmodning. Skatol er det enklere å redusere gjennom avl. En konklusjon er dessuten at raseforskjellene er store, og en må jobbe med hver rase særskilt. I et annet forsøk ble jordskokk tilsatt svinefôr. Det har også positiv effekt på skatolnivå, men løser ikke utfordringen med androstenon. Jordskokk har imidlertid andre positive effekter på grisens tarmflora.

Positiv effekt av fiskemel

Fiskemel og fiskeensilasje var fra 2002 til 2009 ikke brukt i svinefôr av hensyn til redusert spisekvalitet av svinekjøtt. Men forsøk fra blant annet Felleskjøpet Fôrutvikling har dokumentert at en kan ha en viss mengde marint fett i fôret til slaktegris uten negativ effekt på spisekvalitet. På husdyrforsøksmøtet presenterte Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling forsøk med fiskemel fra hvitfisk og fisekensilasje fra laks til slaktegris. Det ble brukt henholdsvis 1,5 og 5 prosent fiskeensilasje og fra 2,5 til 7,5 prosent fiskemel. I begge forsøkene var det en tendens til høyere tilvekst på grisen fram til 60 kg. I gruppen med fiskeensilasje fortsatte denne tendensen også etter 60 kg. Her var det også signifikant bedre fôrutnyttelse hos grisene som fikk 5,0 prosent fiskeensilasje sammenlignet med de som fikk 1,5 prosent. Men begge forsøkene bekrefter positiv effekt av marine proteinråvarer i fôr til slaktegris. I dag er fiskemel svært kostbart, og dermed lite aktuelt å bruke til slaktegris, men det kan endre seg.