Stikkord:
Husdyrbønder krever bedre kraftfôr
Det produseres 1,8 millioner tonn kraftfôr til en verdi av seks milliarder kroner i norsk landbruk. Èn prosent bedring i kvaliteten vil bety 60 millioner spart eller tjent. Husdyrprodusentene forlanger nå bedre kraftfôrkvalitet.
Debatten om kraftfôrkvaliteten ruller videre. Husdyrorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Fjørfelag har nå etablert ei styringsgruppe som inviterer korn- og kraftfôrbransjen til en dugnad for å gjøre de norske råvarene i kraftfôret bedre. På et møte på Genos seminstasjon Store Ree i Stange, Hedmark, nylig, var alt som kan krype og gå av fagfolk innenfor området invitert til å drøfte hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten.
Mer hvete?
Er det for eksempel aktuelt å stimulere til mer planlagt fôrhvetedyrking? Bør kvalitetskravene til fôrkornet skjerpes? Hvilke kvaliteter er viktigst i fôret, og hvordan kan fôrindustrien og landbrukspolitikerne bidra til å stille tydeligere krav ?
Hensikten bak husdyrorganisasjonenes krav er i hvert fall klart; finn virkemidler og tiltak som kan optimalisere mengden og kvaliteten av norske råvarer til kraftfôrindustrien. Kravet rettes derfor først og fremst til kornhandlere, kraftfôrindustrien, avtalepartene i jordbruksforhandlingene, og Mattilsynet.
Matmøllene har stilt krav
Det er ingen tvil om at det først og fremst er matkornindustrien som hittil har lagt premissene for kvalitetskravene og kvalitetsbetalingen som er innført så langt. Betaling etter falltall og proteininnhold er viktig for matmøller som skal bake brød og boller. Men gir dette gode råvarer til kraftfôrindustrien? Hvilke kvalitetskrav skal stilles, og kreves samme råvarekvalitet til storfe- svin- og fjørfefôr ?
Vilje til endring
Slike spørsmål ble stilt, og flere av representantene forsøkte å svare helt eller delvis på dem. Men kort oppsummert ble mye av konklusjonen på møtet at det ikke står på kornbøndenes eller kraftfôrindustriens vilje til å endre atferd. Problemet er at ingen har helt klare fasitsvar på hva som gir den beste kvaliteten. Det er foreløpig ikke enkelt å gi klare og entydige sortsanbefalinger og premiere enkeltsorter av bygg, hvete eller havre til svinefôr for eksempel. Kunnskapen er mangelfull på flere områder, for eksempel når det gjelder effekten av redusert jordarbeiding. Som flere av møtedeltakerne sa; hvis det hadde vært enkelt å peke på tiltak for å være sikker på at kvaliteten blir bedre, så hadde disse tiltakene vært satt ut i livet.
Ikke godt nok
Men noe kan gjøres. Det kan ikke fortsatt være slik at husdyrprodusentene må ta til takke med fôrkorn som er rester av mer eller mindre vellykkete forsøk på å lage matkorn. Fôrkornkvalitet må prioriteres. Kraftfôrindustrien og husdyrorganisasjonene må bli mye tydeligere i kravene sine. For kornforedlere og korndyrkere er det avgjørende å få entydige og langsiktige signaler om hva som bør dyrkes, og hvordan. Fortsatt skorter det mye på faktakunnskap her, noe Bioforsks Ingvar Hage bekreftet.
– Vi har gått fra en selvforsyningsgrad på null til 80 prosent i løpet av 30 år når det gjelder mathvete. Med målrettet forskning og satsing er det opplagt mulig å bedre fôrkvaliteten også, mente han. Sortsvalg, gjødslingsstrategi, jordarbeidsteknikk og presisjonsjordbruk er stikkord for arbeidsområder som forskerne må dykke djupere ned i.
Energiklasse for dårlig fôrkorn?
– Husdyrbonden og kornprodusenten er i et gjensidig avhengighetsforhold, sa lederen i Norges Bondelags kornutvalg, Svein Stubberud. På kort sikt mente han at mer dyrking av bygg, hvete, rughvete, oljefrø og erter samt avskalling av havre er aktuelle tiltak.
På lengre sikt så han for seg at utstyr til hurtigtesting av DON, mykotoksinet som er mest negativt for svinefôret, måtte utvikles. Stubberud så også for seg at det utredes en egen energiklasse for dårlig fôrkorn.
– Det er lov å stille krav, og kornprodusentene har endringsvilje. Men fagfolk må gi tydelige og begrunnete signaler. Og det er fortsatt slik at været ikke kan vedtas, sa Stubberud.
Økt næringsinnhold i kornet kan for eksempel oppnås ved å dyrke mer hvete, fase ut uønskete sorter, innføre sortsbetaling i bygg, betale etter skallprosent i havre, samt innføre proteinbetaling for fôrhvete. Et annet tiltak kan være å innføre tørrstofftillegg ned til 14 prosent vanninnhold.
Fôrverdien av hvete
Sindre Flø i Norske Felleskjøp pekte på at norsk korn utgjør mindre enn halvparten av kraftfôret. Men han erkjente at 2008 ga kraftig økning i omfanget av mykotoksiner, noe kraftfôrindustrien sjøl har grepet fatt i. 2009-sesongen ble nesten like ille, og verre for havrens del.
Norgesfôrs Harald Hetland orienterte om et fjørfeprosjekt hvor erfaringene er at fôrverdien av hvete har variert. Han drøftet glutenporotein kontra aktive proteiner, og stilte spørsmål ved glutens betydning for diarè og strøkvalitet. Norgesfôr jobber nå med et prosjekt hvor en dyrker fram en klasse 2 (Bjarne) og en klasse 5 (Mjølner) hvete med henholdsvis minst og mest mulig protein. Hvetepartiene skal brukes til å lage kyllingblandinger. Ulikt proteininnhold skal kompenseres med soya, og proteinegenskapene i tarmen skal studeres.
Norske DON-regler
Det er Mattilsynet som avgjør om en fôrvare oppfyller kvalitetskravene. Kvalitetskravet i fôrvareforskriftens paragraf 7 er at fôrvarer skal være «rene, friske, uforfalskede og av tilfredsstillende hygienisk kvalitet og ikke medføre risiko for helseskade hos dyr eller mennesker eller skade på miljøet». – De anbefalte grenseverdiene for innhold av muggsopp og mykotoksiner i fôrvarer bygger i stor grad på EUs anbefalinger. Unntak er blant annet DON i svineför, hvor vår anbefalte grenseverdi er 0,5 mg per kilo, mens EUs anbefalte grenseverdi er 0,9 mg per kilo, sa Hans Birger Glende i Mattilsynet. Mattilsynet kan vedta at noe er uegnet som fôr, altså legge ned omsetningsforbud eller stille krav å trekke föret tilbake, men det er sjelden at dette blir gjort.
Fakta/fôrkorn og kraftfôr
1.800.000 tonn kraftfôr brukes i norsk husdyrproduksjon
Dette kraftfôret har en verdi av 6 milliarder kroner per år
Èn prosent bedre kvalitet på råvarene representerer en gevinst verdt 60 mill.
1.150.000 tonn fôrkorn til en verdi av to milliarder kroner per år forbrukes
Verdien av en prosent ekstra protein i kornet er verdt tre-seks øre per kilo
Verdien av en ekstra fôrenhet energi i kornet er verdt fire-fem øre per kilo
Det er store lokale variasjoner og årlig usikkerhet når det gjelder fôrkornets hygieniske kvalitet (mykotoksiner)
Det eksisterer fortsatt ingen god og pålitelig hurtigtester som kan avsløre mykotoksiner, særlig DON, før kornet tippes på mottaket.