– Husdyra kan ikke være søppelkasse for dårlig korn

– Husdyra kan ikke være søppelkasse for dårlig korn

– Vi husdyrbrukere kan ikke være sikkerhetsnett for dårlige korndyrkere. Det må bli større trekk for dårlig fôrkorn, ble det hevdet på et møte om kraftfôrkvaliteten på Jæren nylig.

Temperaturen var ganske høy da faglag på Jæren inviterte til møte om kraftfôrkvalitet og problemer med mykotoksiner i fôret på Undheim samfunnshus den 27. oktober. Mange på Jæren har følt at de som husdyrbrukere har fungert som søppelkasse for korndyrkere på Østlandet som ikke har brydd seg om kvaliteten på kornet som leveres. Korndyrkerne har vært ei vernet gruppe, ble det hevdet. Miljøkrav som har resultert i redusert jordarbeiding med økt fare for sopp og smitte i kornet har også fått mange jærbuer til å etterlyse mer pløying og godt gammeldags jordbruk.

Ingen enkle løsninger

Men det spørs likevel om ikke mange satt igjen med en følelse av at problemet ikke er løst i en håndvending etter at møtet var over. For landets mest kompetente forskere og fagfolk var invitert til å snakke om problemet. Og det kom ganske klart fram at løsninger på dette verken er enkle eller raske å sette ut i livet. Noe kan gjøres på kort sikt, som for eksempel å stimulere til sterkere kvalitetsbetaling av fôrkorn, valg av sorter og lignende, men det kreves mer forskning og utredning før andre tiltak kan gjennomføres. Det kom også ganske klart fram at økt innslag av importerte fôrråvarer heller ikke uten videre løser problemene. For mykotoksiner og kvalitetsproblemer i råvarene er ikke et særnorsk fenomen. Mange land sliter med det samme. Problemet er dessuten nokså vær- og klimaavhengig. Problemer som kan være store ett år er ikke på langt nær de samme et annet.

Kvalitetsbetaling

Tor Audun Bilstad, styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder, sa for eksempel at det må ligge større prismessige forskjeller på kornkvaliteten i målprisen for korn. – Et problem for oss som tar i mot norsk korn til kraftfôrproduksjon er det også at råvarene ikke lar seg spore tilbake. Dermed får vi heller ingen å stille til ansvar hvis det skulle oppstå problemer, sa Bilstad. Kjell Rune Vik fra Fiskå Mølle spurte for eksempel hvor lenge de kan holde på med å betale erstatninger for dårlig fôr som skyldes for dårlige råvarer. – Vi kan ikke holde på med dette, sa Vik. Einar Frogner, som både er husdyrbruker og korndyrker og representerte styret i Norges Bondelag, svarte at kraftfôrkjøperne også kan gjøre noe når det gjelder å betale ekstra eller trekke for kvalitet på fôrkornet.

Klimarelatert

Bioforsks Guro Brodahl sa at de registrerte en økning i problemene med mykotoksiner rundt 2004. Hun sa at fuktighet, nedbør og temperatur betyr mye for oppblomstringen. Vekstsesongen har også blitt en del lenger de siste åra, kanskje så mye som ei uke eller to, og forskerne lurer også på om soppen i seg sjøl kan ha blitt endret og fått mer aggressiv karakter. Brodahl sa at de trenger mer kunnskap om redusert jordarbeidings effekt på muggsoppene, og at det er vanskelig å peke ut enkeltsyndebukker når det gjelder problemet. – Problemet har oppstått, og vi tror det i stor grad er et klimatisk avledet forhold, sa hun. – Enmagete dyr, som for eksempel grisen, er mer ømfintlig for muggsoppene enn flermagete, sa Aksel Bernhoft fra Veterinærinstituttet. Han har førstehånds kompetanse når det gjelder de ulike muggsoppene, og han sa at vi må akseptere noen av dem, men at det er ulikt hva dyr og mennesker tåler.

Det ble også pekt på at det er ganske romslige krav når det gjelder DON-innhold i norsk fôrkorn, og at disse kan ligge svært mye høyere enn de anbefalte grensene for eksempelvis gris.

Hurtigtest

Analyser av overlagret korn viser at det har vært atskillig mer farlige mykotoksiner i overlagret havre enn for eksempel i bygg og hvete. Prolemene er ofte større i marginale områder for korndyrking. Men prøvetakingen må bli bedre og framfor alt raskere, slik at en unngår innblanding av dårlige råvarer på mottaksanleggene. En hurtigtest som kan tas på korngårdene før levering er ønsket, og slike testmuligheter blir nå vurdert av fagmiljøene.