– Høytytende griser krever annerledes fôring

– Høytytende griser krever annerledes fôring

– Svinefôret i Norge er annerledes enn i USA. Men det er lett å sette sammen fôrresepter til Norsvinkunder i USA som oppfyller kravene til høytytende griser, sier Chad Hagen.

Han har nå tatt på seg å hjelpe det økende antall Norsvinkunder i USA med fôrplanleggingen. Dette ble resultatet av et møte med Norsvin USA den 7. mai. Dr. Chad Hagen, som har lang erfaring fra bransjen og har besøkt flere norske svinebesetninger, driver nå egen rådgivning via selskapet Production Input Solutions (PIS) i Iowa. Han har tatt på seg å utvikle fôrplanleggingsmanualer som kan være veiledende både for kunder av Norsvin USA, men også for selskapets egen avlsog rånestasjon i Sør-Dakota.

Mer energi og fett

– Hva er forskjellen på svinefôring i Norge og USA?

 – Fôret er annerledes i Norge. I USA fôrer vi med andre råvarer som gir høyere innhold av energi og fett. Men innholdet i råvarene som brukes i USA og Norge er ikke mer forskjellig enn at vi fint kan sette sammen menyer som gjør at vi kan fôre ganske likt i begge land. Men det er andre viktige forskjeller som ikke må undervurderes. Rammebetingelsene for grisene er helt annerledes her. Dyra på fullspaltegulv, de er fiksert hele tiden, og har et generelt tøft produksjonsmiljø. En annen stor forskjell er størrelsene på gårdene og svineproduksjonsenhetene. Her er de så store at det er behov for mye ekstern arbeidskraft. Det kan ofte være vanskelig å finne gode og ansvarsfulle arbeidere på grisefarmene. I Norge er ikke brukene større enn at de fleste steller dyra sine sjøl. Det gir en annen omsorg og oppmerksomhet for enkeltdyr i grisehuset, sier Chad Hagen til Svin.

Mais dominerer

– Så et nytt dyremateriale med norsk genetikk vil kreve ny og annerledes tilpasning av fôringa?

– Ja, absolutt. Norsvingrisene, som jeg personlig liker veldig godt, må fôres på en annen måte hvis vi skal utnytte potensialet i dem. Det er ikke noe problem å lage brukbare oppskrifter for dette. Utfordringen blir å få kundene til å følge dem. De må forstå hvorfor en må fôre annerledes. Ikke alle er like flinke. Some do, some don’t.

– Hva slags råvarer er det i fôret som en gjennomsnittlig amerikansk svineprodusent bruker i dag?

– Grovt sagt kan vi si at 50 – 60 prosent av råstoffet er mais, 15 – 20 prosent soya, og ca 20 prosent biprodukter fra etanolproduksjon basert på mais. Det er veldig mange etanolfabrikker i USA nå, men kvaliteten av biproduktene de lager varierer veldig. Kjøperen betaler 120 $ per tonn, men fôrverdien av dette tonnet varierer verdimessig tilsvarende 60 $ tonnet. God fôring krever derfor individuell tilpasning. Vi fôrer også med rester fra matavfall, først og fremst fra storhusholdningsbedrifter som restauranter, hoteller osv. Derfor blir det ofte fetere fôr enn i Norge.

– Det meste av fôret lages hjemme på gården av egenprodusert mais og soya?

– Ofte er det slik, men dette varierer mye. Mange små farmer kan lage nesten alt fôret selv, mens middels og store svinefarmer har så stort forbruk at de må kjøpe eksternproduserte fôrråvarer. Det er typisk at de selger maisen som de sj

øl produserer til et lokalt fôrmøllekooperativ, og kjøper de tilbake det de trenger av fôrvarer samme sted. Da trengs det ofte mer enn de sjøl har produsert. Men de helt store produsentene eier og driver som regel egne fôrmøller. De produserer det de trenger sjøl, og selger overskytende fôr til andre lokale farmere, sier Chad Hagen.

Ramaskrik om kjøttkontrollavgift

Danske Slagterier roper varsko når det gjelder økningen i kjøttkontrollavgift. Fra 2006 til 2008 har denne steget med 36,7 prosent, uten at innholdet har endret seg. Økningen har vært fra 12,27 til 16,77 DKK per slaktegris. En gransking dokumenterer manglende lederansvar, økonomistyring og insitament for effektivt arbeid.

 Danmark, som i Norge, er kontrollen lovpålagt. Den utføres av Fødevarestyrelsen, men betales av slakteriene. Det hører med til historien at avgiftsnivået i Norge for øyeblikket tilsvarer 65 kroner per slaktegris (33 øre/kg i kjøttkontrollavgift og 49 øre i Mattilsyns/TSE-avgift).