Publisert: 11.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Høyt salgstrykk og flat pris framover

Det blir ingen prisøkning på svinekjøttet den nærmeste tida, hvis noen skulle ha trodd det. Flate priser, med sesongmessig prisnedgang til jul, og fullt trykk i salget. Dette er utsiktene for den nærmeste tida.


Høyt salgstrykk og flat pris framover

Det blir ingen prisøkning på svinekjøttet den nærmeste tida, hvis noen skulle ha trodd det. Flate priser, med sesongmessig prisnedgang til jul, og fullt trykk i salget. Dette er utsiktene for den nærmeste tida.

 

Ansvarlig for totalmarkedet i Gilde Norsk Kjøtt, direktør Trygve Brandrud, sier til Svin at han ikke regner med nye priskutt med det første. Han venter forholdsvis flat prisløype fram mot jul, da den sesongmessige prisnedgangen forventes å komme som vanlig.

 

SMÅGRISSLAKTING?

Framover vil kjøttsamvirket også utrede et system for å slakte lette griser, smågriser under 40 kilo. Dette forventes å gi bra reguleringseffekt, og det kan bli aktuelt å ta ut smågris allerede i november. En vil da kunne starte nyåret med færre slaktegriser.

– Vi trekker nå inn 20 øre kiloen fra svineprodusentenes nettonotering for å styrke markedsføringen av svinekjøtt. Innenfor ei ramme på 15 millioner skal vi trykke på for å øke salget, ikke minst av skinke. Jeg håper vi kan få til en skikkelig salgsdugnad, og utfordrer alle andre slakterier til å gjøre det samme.

I denne situasjonen må alle ta ansvar, både når det gjelder vekter og andre forhold som påvirker volumet i markedet. Hvis det blir slik at flertallet kjører disiplinert i høyre fil mens et mindretall kjører uhemmet i venstre fil, så bør svineprodusentene merke seg dette, synes Brandrud.

 

KJØPEMAGNETER

– Har dere fått juling fra store kunder på grunn av leveringssvikt?

– Egentlig ikke. Noen enkeltbutikker har sagt i fra, særlig i Trøndelag. Men den situasjonen som oppsto var todelt. For det første var enkelte butikker litt uforsiktige med å gi tilbud, for eksempel på kam, nakke og lignende, produkter som det er begrenset av. For det andre hadde vi i perioder litt dårlig logistikk. Dette går vi nå igjennom for å bli bedre ved en senere korsvei. Men midt i høysesongen vil det alltid være slik at vi får problemer med enkelte stykningsdeler hvis store kjeder bruker dem som kjøpemagneter.

Vår utfordring blir å få vridd oppmerksomheten over mot også andre stykningsdeler. Hele grisen skal omsettes til en best mulig penge. Det er vår oppgave, sier Brandrud.

 

MARKEDET STABILISERER SEG

– Har du fått mye kjeft for det plutselige smågrispriskuttet på 100 kroner?

– Det var noe i starten, men vi måtte vekke folk. Når vi forteller har tatt i mot 15–20 prosent mer gris enn på samme tid i fjor i flere uker uten at salget har økt tilsvarende, så skjønner de fleste bakgrunnen. Men nå går det litt bedre. I uke 34 regner vi med at det er balanse mellom salg og tilførsler. Markedet synes å stabilisere seg litt etter ferien.

– Hvor mye er på lager nå?

– Vi har 3000 tonn svinekjøtt på reguleringslager nå. I gamle dager hadde dette ikke vært noe problem. Men fordi vi har mer i vente, så regner vi med å bruke hele WTOs tillatte eksportkvote på ca. 3500 tonn i år. I tillegg setter vi opp omsetningsavgifta fra 90 øre til 150 øre kiloen fra 13. september.

 

EKSPORT KOSTER 20 KRONER KILOEN

– Hva koster reguleringseksporten av svinekjøtt?

– Vi regner med at eksportkvantumet på 3500 tonn koster cirka 20 kroner kiloen, eller cirka 70 millioner kroner. Totalt for alle dyreslag har vi nå justert opp kostnadene ved å regulere kjøttmarkedet i år til 160–170 millioner. Det er mye mer enn vi trodde for fire måneder siden.

– Hvilken virkning får det at smågrisen nå er 100 kroner billigere slik du ser det?

– Vanskelig å si, men folk på terskelen til utbygging eller nybygging vil forhåpentligvis tenke seg om en gang til. Vi ser at flere planlagte purkeringer ligger på is. Noen ville hatt også purkeslakting, men dette tror vi ikke tjener produsentene på sikt. Vi får aldri naturlig frafall ved å bruke purkeslakting som en mer eller mindre fast problemløser. Folk vil vente på ordninger, og vi får ikke den naturlige utviklingen, sier Brandrud.