Høyner kompetansen på fôrteknologi

Høyner kompetansen på fôrteknologi

At Kari Lundblad fra Råde i Østfold er over gjennomsnittet interessert i kraftfôr og pellets, er hevet over tvil. Derfor finner du henne helst i en av Felleskjøpene sine fabrikker, på laboratoriet, eller i fjøset. I konstant jakt på ny og forbedret fôrteknologi.

Fôrkostnadene betyr som kjent svært mye i norsk husdyrhold. En moderat forbedring av for eksempel fôrutnyttelse hos gris, kan gi en betydelig forbedring i bondens dekningsbidrag. Det er på dette fagfeltet Lundblad nylig har levert sin doktorgradsavhandling som viser at man kan forbedre fôrutnyttelse og tilvekst gjennom endring av prosessteknologi.

«Effekt av kondisjonering på fysisk og ernæringsmessig kvalitet av fôr til gris og kylling». Det er tittelen på doktorgradsavhandlingen som var grunnlaget for doktorgradsdisputasen i juni. – Målsettingen med doktorarbeidet var å optimalisere produksjonsprosessen i fôrfabrikken samt fokusere på fysiske og ernæringsmessige effekter av ulik prosessering av kraftfôr til gris og kylling, kan den ferske doktoren fra Råde i Østfold fortelle.

– Gjennom dette arbeidet har jeg fått muligheten til å være knyttet opp mot det vitenskaplige miljøet både her i Norge og i USA. I tillegg til å være over gjennomsnittet interessert i kraftfôr er jeg en litt utålmodig sjel. Kombinasjonen mellom næringsliv og det vitenskaplige miljøet har derfor vært en god posisjon for meg, smiler Kari.

Bedre fôrutnyttelse

Doktorarbeidet viser bl.a. følgende: – Ulike råvarer krever ulik prosessering for å oppnå ønsket kvalitet. – God kunnskap om hva som påvirker pelletskvaliteten vil gjøre Felleskjøpene bedre i stand til å håndtere variasjon i råvaresammensetning. – Riktig pelletskvalitet påvirker fôropptak, utfôring, svinn og produksjonskostnader i fabrikk. – Dyreforsøk viser at forbedret prosessering kan bedre fôrutnyttelse og tilvekst hos gris. Forklaringen ligger i at en i norsk sammenheng ny prosesseringsteknologi fører til at fôret bruker lengre tid gjennom tarmkanalen, som igjen fører til at grisen får lengre tid på seg til å absorbere næringsstoffene.

Den nyslåtte doktoren jobber til daglig som utviklingssjef fôrteknologi i Felleskjøpet Fôrutvikling; Felleskjøpenes felles utviklingsselskap på fôrsiden. Selskapets målsetting med doktorgraden var at resultatene skulle kunne tas direkte i bruk i Felleskjøpenes fabrikker. – Den nye prosesseringsteknologien er noe mer kostnadskrevende enn eksisterende teknologi. Vi må derfor se nærmere på lønnsomhet under norske forhold før den kan implementeres i egne fabrikker, sier rådejenta som foreløpig ikke ønsker å si noe mer om hvor stor økonomisk effekt den nye teknologien kan få.

Flere doktorer underveis

Felleskjøpet Fôrutvikling satser målrettet på medarbeidere med doktorgradsutdanning. Kari med kontorplass ved UMB er ikke den eneste med doktorambisjoner, skal vi tro adm.direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. – Av våre 10 ansatte har 3 allerede doktorgrad, og 3 i gang med doktorgradstudier. Den første av dem disputerer allerede 20. november.

– Hvorfor satse på kompetanse?

– Konkurransekraft, svarer Kari kjapt. – Det å ha en vitenskaplig bakgrunn som gir god evne til å tilegne seg kunnskap og til å kunne sette dette ut i praksis i fabrikkene våre vil bety mye for oss i framtiden. Videre må vi være i stand til og tenkte langsiktig og å kunne ta de riktige valgene på vegne av FK-bonden. I tillegg mener jeg at kompetanse i seg selv er verdifullt for Felleskjøpene, det har noe med trygghet å gjøre for han eller hun som kjøper fôr hos Felleskjøpet. Fôret skal være best mulig komponert slik at kvaliteten bevares gjennom magen og inn i tarmsystemet på dyret, sier Kari.

– Og nå kommer det nye superfôrslag fra Felleskjøpet? – Ja, det er klart. Idéer har vi i massevis, men du får vente og se, smiler den blide rådejenta hemmelighetsfullt. Vi forstår at hun har noe på gang.