Høyere daglig tilvekst med flere eteplasser

Bildet: I bingene med ekstra eteplasser var det satt inn en ekstra fôrautomat.  [Foto: Seges]

Solveig Kongsrud, Norsvin 

Helle Pelant Lahrmann og Clara ­Nyegaard-Signori i Seges Svineproduktion, Den rullende afprøving, i Danmark har undersøkt om ekstra eteplasser eller to daglige tildeling av små mengder ekstra halm på gulvet kunne øke tilveksten og redusere halebiting hos smågris. Resultatene fra utprøvingen er presentert i Seges meddelelse nr. 1226, og ble i korte trekk vist på Seges’ fôringsseminar i vår.

Undersøkelsen ble gjennomført på smågris i perioden 6,3 – 26 kilo. ­Grisene hadde lange haler og hadde fri tilgang til halm fra en halmhekk. I smågrisbesetningen hvor undersøkelsen ble gjennomført ble det fôret etter appetitt med tørrfôr via en dobbel rørfôringsautomat plassert i bingeskillet. I gruppa med ekstra eteplasser ble antall eteplasser doblet ved at det ble satt inn en ekstra rørfôringsautomat i bingen. Det var 33 griser i bingen med ekstra eteplasser, og 34 griser i bingene både i kontrollgruppen og gruppa som fikk en håndfull ekstra halm på gulvet to ganger om dagen. Dette var det antall griser som det kan være i bingen når de er 30 kilo. 

Ingen effekt på halebiting
Det var ikke forskjell i andelen av binger med utbrudd av halebiting mellom gruppene i undersøkelsen. Verken et par ekstra håndfuller halm på gulvet eller flere eteplasser reduserte forekomsten av halebitingsutbrudd i undersøkelsen. Det var halebitt i ca. 25 prosent av bingene i den danske undersøkelsen.

Økt tilvekst
En ekstra fôrautomat og dermed en fordobling av antall eteplasser sammenlignet med kontrollgruppa resulterte i en statistisk sikker høyere daglig tilvekst (figur 1). I bingene med ekstra eteplasser var den daglige tilveksten 30 gram høyere enn i kontrollgruppa i vektintervallet 6,3 kilo til 26 kilo.

Flere som eter og mindre kø ved automatene
Grisenes atferd ble registrert to ganger i timen gjennom hele dagen på ulike tidspunkt etter avvenning. Antall griser som var i gang med forskjellige atferder ble registrert. Blant annet ble det registrert antall griser som står og eter ved den enkelte fôrautomat og hvor mange griser som står i kø ved fôrautomatene.

Registreringene viste at det sto signifikant flere griser ved fôrautomatene i gruppa med ekstra eteplasser sammenlignet med de andre gruppene (figur 2). I gjennomsnitt sto det en gris mer ved fôrautomaten i bingene med ekstra eteplasser. 

I bingene med ekstra eteplasser ble det også observert færre griser som sto i kø ved fôrautomatene (figur 3). Både i kontrollgruppa og den gruppa som fikk ekstra halm på gulvet ble det observert griser i kø til fôrautomatene i 50 prosent av registreringene. Det ble bare registrert griser i kø i 5 prosent av observasjonene i bingene med ekstra eteplasser. 

På dag tre etter avvenning er det observert færre griser ved fôrautomatene enn på dag sju. I besetningen ble det ikke praktisert gulvfôring like etter avvenning, men de involverte i undersøkelsen tror kanskje det hadde vært en ide. Resultatene fra utprøvingen indikerer at det går noe tid før smågrisene kommer skikkelig i gang med å bruke fôrautomatene.

De registrerte et fall i antall griser ved automatene utover i smågrisperioden. Dette kan muligens skyldes to ting. Enten blir plassen ved troa begrensende både i binger med og uten ekstra eteplasser, eller så bruker grisene mindre tid på å ete deres daglige rasjon. Det er kjent at ved stigende alder så spises den daglige rasjonen på færre måltider. 

Fast aktivitetsmønster
Grisenes etemønster gjennom dagen var uavhengig av antall eteplasser. Det er flere griser ved automatene i tidsrommet fra kl. 15 til 21 enn tidligere på dagen.

Grisene har et temmelig fast aktivitetsmønster i løpet av døgnet, og de er motiverte for å utføre den samme atferd samtidig med bingekompissene sine. Aktivitetsmønsteret er ikke så fast at grisen dør av sult eller eter svært lite hvis de presses på tilgangen til fôr. Men de prioriterer kanskje å ete mindre, og dermed vokse mindre, hvis de ikke kommer til fôret når motivasjonen for å ete er høy.

Det at grisen spredte seg mer ut, sto mindre i kø og fikk mer ro under mål­tidene kan være årsaken til et større fôropptak og dermed høyere daglig tilvekst.

Nok eteplasser?
Regelverket har minimumskrav til både antall og størrelsen på eteplasser for ulike vektgrupper av griser. Utstyrs­leverandørene har også anbefalinger på hvor mange griser hver fôrings­automat kan betjene.

Den aktuelle fôringsautomaten, som hadde innebygde drikkekopper, kunne under danske forhold betjene 24 – 30 griser på 30 kilo alt etter om det brukes mel- eller pelletert fôr. I denne undersøkelsen var det 17 griser per fôrautomat i kontrollgruppa, og 8,25 griser per automat i bingene med en ekstra automat. I gjennomsnitt ble det observert 1,5 gris mer ved fôrautomatene i bingene med ekstra fôringsplasser når grisene var sju dager gamle, og én gris mer på dag 28. I undersøkelsen ble det også registrert mer aktivitet rettet mot halmen i bingen i de to gruppene som ikke hadde ekstra fôringsplasser. Dette er kanskje en omdirigert atferd fordi grisene i disse gruppene ikke hadde like lett for å komme til fôret.

Vurder eteplassene
Denne undersøkelsen alene gir ikke grunnlag for å komme med en eksakt angivelse av behovet for eteplasser for å oppnå optimal tilvekst, men resultatene kan brukes som en identifikasjon på om det er tilstrekkelig med eteplasser til å utnytte smågrisenes tilvekst­potensiale. Det anbefales å bruke observasjoner av grisenes atferd til å vurdere om det er tilstrekkelig med eteplasser. Står grisene i kø ved fôrautomaten om ettermiddagen når de er svært motiverte for å ete, er det et tegn på at ekstra eteplasser kan øke tilveksten. Med de nåværende anbefalingene for antall smågriser per automat vil de sannsynligvis ikke få spist alt det de kan innenfor den perioden hvor motivasjonen for å ete er høy. Dette påvirker det samlede fôropptaket, og dermed tilveksten.