Høyenergifôr gir høyest dekningsbidrag

Bildet: Armando Oropeza er veterinær og produktsjef svin i Fiskå og har utført fôringsforsøk hvor høyenergifôr til slaktegris gav det beste dekningsbidraget. Nå tester de ut lignende strategi på purke- og smågrisfôr. (Foto: Fiskå Mølle)

Erling Mysen

Arnulf Fjermedal i Fiskå Mølle holdt foredrag på Norsvins fôrseminar. Han la fram forsøk veterinær Armando ­Oropeza har gjort i Fiskå der en har sammenlignet rimeligere høyenergifôr til slaktegris mot et standardfôr. Resultatet av forsøket er at bruk av høyenergi­fôr øker dekningsbidraget med ca. 30 kr per slaktegris. 

– Grisen i dag er annerledes enn for noen år siden. Forholdet mellom protein og energi kan derfor være annerledes. Grisen utnytter protein bedre, og det er mulig å øke energiinnholdet, sier Oropeza. 

– Slaktegris kan tilpasse seg ulike typer fôr. Det viktige er at fôrreseptene er stabile. Vi er generelt opptatt av å holde stabile resepter med de samme råvarene. Det gjelder forøvrig alt fôr vi lager, sier Fjermedal. Fiskås høyenergifôr til slaktegrisfôr har henholdsvis 115 (tørrfôr) og 118 fôrenheter (våtfôr). Bruk av et slikt fôr i stedet for standardfôr øker altså i følge forsøkene dekningsbidraget med
ca. 30 kr per gris. 

Slaktegrisfôr med høyt energiinnhold vil trolig være det vi selger mest av i 2021, sier Arnulf Fjermedal, rådgiver i Fiskå. [foto: Fiskå Mølle]

Årsaken er lavere fôrpris per fôrenhet. Høyenergifôr fra Fiskå har i dag 23 – 24 øre lavere pris per fôrenhet enn standardfôr. Tilvekst i gram per dag øker også litt ved bruk av et høyenergifôr. Fôrfôrbruket per kg tilvekst går derimot marginalt ned ved bruk av høyenergifôr, mens kjøttprosenten blir den samme. Resultatene er foreløpige og ikke statistisk signifikante, men de ser ut til å stemme i besetninger. I desember var nesten halvparten av slaktegrisfôret som ble solgt i Fiskå høyenergifôr, og andelen øker fortsatt. Flere og flere prøver slikt fôr, opplyser
Fjermedal. Slaktegrisprodusent Børge Næss fra Tau er en av de som bruker høyenergiforet til Fiskå.  

– Vi har våtfôring, og har brukt høyenergifôret i snart et år. Vi startet å bruke dette fordi vi tror det lønner seg. Fôret har fungert greit i besetningen, og vi har ikke hatt utfordringer ved å bruke det, sier Næss til Svin. Hilde Elin Østerhus er Ingris-rådgiver hos Næss og flere svineprodusenter i området. 

– Vi ser at dekningsbidrag har økt ved overgang til slikt fôr. Et paradoks er imidlertid at fôrforbruk også går noe opp og produsentene kommer dårligere ut i Ingris ved bruk av høyenergifôr, men for bonden blir det likevel lønnsomt, sier Østerhus til Svin.