Høye kostnader ødelegger økonomien

Høye kostnader ødelegger økonomien

– Høy kostnadsvekst er den store utfordringen for landbruket i dag, mener Peder Skåre i Sparebank1 SR-Bank.

Renta er lav, men likevel er bøndene forsiktig med å investere. Økte kostnader og lavere marginer er en utfordring for landbruket. Kraftfôrprisene galopperer, og er klart viktigste årsak til lav lønnsomhet. Men samtidig er byggekostnadene fortsatt rekordhøye. Priser på vedlikehold og service bare øker og øker. Og nye pålegg og regler betyr at en må investere.

– Vi ser trenden i grisebørsen i Svin, men det er nesten ingen som kommenterer dette til tross for at dekningsbidrag og lønnsomhet er dramatisk redusert. Vi trenger økt fokus på den høye kostnadsveksten. I all fall er det flere og flere av våre kunder som merker dette, sier Peder Skåre i Sparebank1 SR-Bank. Særlig siste halvår har han fått flere landbrukskunder i kategorien «krevende».

Stadig flere sliter

– Høye byggekostnader, kostnadssprekk i forhold til kalkyler, og undervurderte oppstarts- og driftskostnader gjør sitt til at økonomien er svært marginal hos stadig flere landbrukskunder med nye investeringer. Når så kraftfôrprisen pluss andre kostnader øker kraftig blir det ekstra utfordrende å greie sine økonomiske forpliktelser, forklarer Skåre. Bankens risiko i landbruket har økt betydelig, og ikke bare som følge av økt gjeldsgrad.

– I områder med relativt lave eiendomsverdier er det krevende å unngå tap hvis kostnadsveksten eller andre forhold fører til at drifta stopper opp. Det viktigste er likevel at landbruket over tid må ha inntjening som kan betjene nødvendige investeringer. Samtidig må det være rimelig timebetaling for innsatsen som legges ned, mener Skåre.

Føler seg maktesløs

Grisebonden er vant til å oppleve dårlige tider. Det har det vært hver gang det har vært overproduksjon.

– Men da har dette hatt en klar årsak vi kan angripe. Så får en diskutere purkeslakting, lave slaktevekter eller andre tiltak. Utfordringen nå er at det ikke er markedet som er problemet, sier Skåre.

Bonden føler seg dermed maktesløs og ser ikke løsningen ut av spiralen når kostnadene vokser og vokser. Det er ikke lett å svelge at håndtverkere kan fakturere 6 – 700 kroner timen, mens han selv kanskje sliter med å greie 100-lappen.

Politikk og lavere fôrpriser

Et godt jordbruksoppgjør er heller ingen løsning hvis det kun betyr økte priser.

– De greier vi jo ikke ta ut i markedet. Skåre mener likevel politikerne er nærmest til å løse dette.

– Vi må få til et jordbruksoppgjør som gir kompensasjon for kostnadsveksten. Samtidig må vi har fokus på hvorfor vi har en slik kostnadsvekst og hva en eventuelt kan gjøre med den, mener Skåre. Fokus på kostnader og da særlig kraftfôrkostnader i Svin er et eksempel som kan bidra.

– Lavere fôrpriser er nøkkelen for å få lønnsomhet i svine- og fjørfeproduksjon, mener Skåre.

Landbruket tynger banken

Den danske banken Spar Nord innrømmer at landbruket for tida tynger banken.

Spar Nord la fram halvårsregnskapet sitt i midten av august, som tross nedskrivninger viser et overskudd på DKK 113,5 millioner før skatt. Men banken legger altså ikke skjul på at landbruket tynger virksomheten. – Vi har en nokså høy eksponering mot landbruket med 12,5 prosent av vår samlete eksponering. Vi vil gjerne redusere eksponeringen mot landbruket, men det skal skje ved å øke antallet utlån til andre sektorer, ikke ved å kvitte oss med landbruket, sier administrerende direktør Lasse Nyby i banken til Børsen. Det er særlig melkeprodusentenes økonomiske vansker som tynger kundene og banken.