Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Høy temperatur i Østfold

Norsk Kjøtt måtte tåle kjeft under åpent møte i Rakkestad om markedssituasjon på gris.


– Høy temperatur i Østfold

Norsk Kjøtt måtte tåle kjeft under åpent møte i Rakkestad om markedssituasjon på gris.

 

Forbruket av svinekjøtt har falt én prosent siden i fjor, samtidig som produksjonen øker og øker.

Resultatet så langt er 210 kroner lavere smågrispris, og nå faller også kjøttprisen.

Dette var utgangspunkt for et møte i august arrangert av Norsvin Østfold og Gilde Fellesslakteriet.

 

HØY TEMPERATUR

Til tross for fint treskevær og utsikter til mye regn dagen etter, var Bondestua i Rakkestad full av svineprodusenter som ville høre innlederne Knud Daugaard, direktør i Gilde Norsk Kjøtt, og Asbjørn Schjerve, organisasjons- og fagsjef i Norsvin.

Daugaard forklarte situasjonen, og la fram tall for hvordan salget hadde sviktet parallelt med at produksjonen hadde økt. Det ble stilt spørsmål ved om det kunne være en sammenheng mellom overproduksjon og lavere forbruk/salg. Det samme har nemlig skjedd tidligere? Men Daugaard trodde ikke det, og han mente at transportarbeiderstreiken hadde hoveddelen av skylda for salgssvikten.

Det var ikke mangel på spørsmål/ kommentarer fra salen. Temperaturen var til dels meget høy.

 

BITER OSS I HALEN

– Vi svinebønder biter oss selv i halen. Vi så hvordan dette ville gå allerede for et år siden og har sagt fra til Norsk Kjøtt. Likevel skjer dette, sukket Ole Roald Amundsen fra Halden.

– Forskjellen fra lignende situasjoner tidligere er den voldsomme satsingen på purkeringer. Hvem skal spise svinekjøttet disse produserer, spurte Geir Ole Olsen fra Trøgstad. Han og sambygding Trond Kjølberg lurte på hvilket ansvar Norsk Kjøtt hadde oppe i dette.

– Norsk Kjøtt har ikke bygd et eneste grisehus, men det er slik at hver gang konsesjonsgrensene øker får vi en situasjon som vi har nå. Siden nyttår har Norsk Kjøtt advart mot overproduksjon, svarte Daugaard.

 

TOMME BUTIKKHYLLER

Erik Larsen fra Trøgstad var opptatt av om Norsk Kjøtt gjorde en bra nok jobb med å få kjøttet ut til butikkene.

– Samtidig med at vi har overproduksjon hører og leser vi om at flere butikker ikke får det kjøttet de bestiller, sa Larsen og viste til eksempler fra Møre og Romsdal og Bodø. Daugaard mente dette var overdrevet, men at streiken var årsak til at vi hadde hatt en slik situasjon.

– En konsekvens av streiken var at alle overbestilte hvor mye kjøtt de ville ha, forklarte Daugaard. Han hadde derimot ingen god forklaring på at dette skulle ha skjedd så sent som i august.

– Det er veldig vanskelig å være 100 prosent leveringsdyktig til enhver tid, men vi jobber hele tiden med å bli enda bedre, sa han.

Styremedlem Håvard Ringnes i Norsk Kjøtt var også på møtet, og han innrømmet at det hadde vært leveringsproblemer av kjøtt i Midt-Norge nå i sommer. Én årsak var nedleggelsen av avdelingen i Molde.

 

– BRA Å FÅ UT LITT DAMP

Andre frammøtte var mer forsiktige i sin kritikk av både Norsk Kjøtt og purkeringene, og etterlyste mer konstruktiv tenkning. Hans Nummestad fra Rakkestad lurte på om det ikke kunne vært begrensninger i byggetillatelser slik som på fjørfe, mens andre ikke ville at svin måtte bli som fjørfe.

– Det er fint at vi får ut litt damp på et slikt møte, men det er lite som er konstruktivt. Gris er en åpen næring der det ikke er kvoter. Enhver av oss svinebønder gjør det som passer best på egen gård, og vi synes det er bra at det er slik, sa Ole Tom Bøe fra Bærum.

 

LYSNING TIDLIGST I 2006

Daugaard orienterte også om strategien framover. Vi kan fortsatt vente oss lave noteringspriser, høyere omsetningsavgift, lave vektgrenser (ned til 73 kilo) og slakting av lettgris i november/desember for å få færre gris på markedet i januar/ februar.

– Samtidig skal vi øke trykket på markedsføring, sa Daugaard. Han trodde ikke på noen lysning i markedet før tidligst i 2006.

Det kom også spørsmål om hvor langt det skulle gå før det ble satt i gang purkeslakting.

– Det er en ordning jeg ikke tror vi kommer til å ta i bruk. Lave vektgrenser og slakting av lettgris virker like bra og koster mindre, svarte Daugaard.

 

– BLI FLINKERE

Asbjørn Schjerve i Norsvin understreket at hans organisasjon ville legge press på de private slakteriene slik at også de følger vektgrensene til Norsk Kjøtt. Han håpet på hjelp til dette fra enkeltprodusenter som leverte til private slakterier.

– Det er i alles interesse at vi støtter opp om tiltakene, sa Schjerve. Han tok fram plansjer som viste hvordan dekningsbidragene i svineproduksjon hadde svingt siden 1990, men trenden har hele tiden vært tydelig dalende.

– I en overproduksjonssituasjon er det smågrisprodusentene som får det aller tøffest, da de som har slaktegris uansett må ha en inntjening for at de skal sette inn gris, forklarte Schjerve. I smågrisproduksjonen svinger dekningsbidragene mye med antall avvente grisunger.

– Du må ha 23 avvente per årspurke for å tjene penger i dagens situasjon, sa Schjerve. Gjennomsnittet i landet ligger i øyeblikket på cirka 21. Det bør derfor være en utfordring å bli enda flinkere, mente han.