Hormonbehandling av ungpurker – vitenskap eller sjansespill?

Hormonbehandling av ungpurker – vitenskap eller sjansespill?

Enkelte ønsker å bruke hormonbehandling for å få ungpurkene i brunst samtidig. Det er et sjansespill.

Purkene kan få eggstokkcyster hvis det brukes feil og brukes det riktig vil purkene bli veldig unge når de griser. I tillegg mister en verdifull informasjon om purkenes reproduksjonsegenskaper. Det er ikke lov å bruke hormonbehandling i avlsbesetninger.

Tar avstand fra det

Hormonbehandling av ungpurker for å synkronisere brunsten er en praksis vi i utgangspunktet tar avstand fra. Det er flere årsaker til det, men generelt kan man si at rutinemessig bruk av legemidler, her hormoner, i svinekjøttproduksjon uten at det er en veterinærmedisinsk indikasjon, er uønsket. Legemidler skal brukes til det de er beregnet til – å behandle syke dyr. Likevel er det noen som bruker hormoner for å fremkalle brunst hos ungpurker. Slik bruk er et sjansespill, og kan få en del ikke-ønskede bivirkninger.

Et dyreetisk problem

I dag er det ett preparat som er registrert for bruk hos ungpurker. Det heter Suigonan ®, og kan kun brukes på ungpurker som ikke tidligere har vist brunst. Hormonbehandling av ungpurker som er i brunstsyklus og som har hatt eggløsning, vil ofte forårsake cyster på eggstokken og senere reproduksjonsproblemer. Skal en da bruke hormonbehandling må en systematisk behandle purker før de har vist fysiologisk brunst, med andre ord før de når fysiologisk reproduktiv alder. En må da behandle svært unge dyr, som også vil grise ved svært ung alder. Vi mener dette er i strid med dyreetiske normer.

Ved hormonbehandling med Suigonan ® stimuleres utviklingen av eggblærer og eggløsning. Hormonbehandling bringer derimot ikke alltid ungpurka inn i reproduksjonssyklus. Purka må derfor insemineres på første brunst, som kommer 3-4 dager etter behandlingen. En kan altså ikke vente på neste brunst. Årsaken til det er at behandlingen har ført til en kunstig brunst hos ei purke som ikke selv har vist evne til å sette i gang brunsten, og som derfor ikke er tilstrekkelig kjønnsmoden. Alder ved kjønnsmodning vet vi kan variere, og styres av genetisk potensiale, miljø og årstiden. Det er disse faktorene en må jobbe med.

Kan gi purker med dårlig brunstegenskaper

Et annet element er at om ungpurkene hormonbehandles vil en ikke kunne få kjennskap til når ungpurka reelt sett blir kjønnsmoden, om hun kommer tidlig eller seint. Dette vil kunne skape problemer etter avvenning. Ei purke som får første normale brunst seint vil som regel vise brunst seint etter avvenning. Ei purke som får første normale brunst tidlig vil som regel vise brunst tidlig etter avvenning. Ved bruk av hormoner vil en derfor tape en del viktig informasjon om purka.

Det siste er årsaken til at en ikke skal bruke hormoner for å fremkalle brunst hos ungpurker i avlsbesetninger. Som et ledd i avlsarbeidet registreres viktige reproduksjonsegenskaper, som alder ved første grising, intervall fra avvenning til brunst (inseminasjon) og kullstørrelse. Alle disse dataene blir verdiløse dersom det er brukt hormoner for å fremkalle brunst.

Hormonbehandling frarådes

Det er altså flere årsaker til at vi fraråder utstrakt bruk av hormoner for å fremkalle og synkronisere brunst hos ungpurker ved hjelp av Suigonan®. – Norsk svinekjøttproduksjon skal drives uten unødig bruk av legemidler – Feil brukt er det stor sannsynligheten for at purka utvikler cyster på eggstokken – Riktig brukt vil purkene grise svært unge, hvilket kan skape store problemer i dietiden og etter avvenning– Man mister verdifull informasjon om purkas reproduksjonsegenskaper og kan få purker som kommer seint i brunst etter avvenning.

Brunststimulering av ungpurker

Generelt • Skap god kontakt med ungpurkene under oppveksten. De vil da bli tryggere og vise brunst tydeligere. • Plass nok til bevegelse, 1,2 m2 per ungpurke • Oppstall dem i nærheten av drektighetsavdelingen for kontakt med eldre purker for en god immunitetsoppbygging • Bruk en fôrtype med høyt innhold av protein, aminosyrer og vitaminer som sikrer god muskel- og beinutvikling • Flushing ca 4 FEg per dag, de siste 8 – 10 dager før den brunsten de skal insemineres i • Godt lys i rommet, 200 LUX • Utranger ut ungpurker med dårlige bein

Hvordan få ungpurka i brunst til ønsket tidspunkt? Den første påvirkningen for å framprovosere brunst bør skje ved ca 5 ½ – 6 måneders alder, avpasset til den pulja en ønsker dem inn i. Begynn stimuleringen før de har vist 1. brunst. Hold dem i et rolig miljø frem til da. • Eventuell flytting til annen binge, annet rom • La ungpurkene få rånekontakt jevnlig, med korte intervaller for eksempel gjennom å la rånen gå på gangen foran dem. • La ungpurkene gå sammen så de kan stimulere hverandre til å komme i brunst • Noter dato for 1. brunst! • Planlegg insemineringen i forhold til brunstnotering • Bruk rånekontakt ca 1 uke før forventet brunst la kontakten vare 20 min/dag • Flushing! • Brunstkontroll 2 ganger per dag. • Ungpurka bør være 8 måneder eller over ved bedekking. • Ungpurker insemineres samme dag de viser brunst.