Holdvurdering lønner seg

Holdvurdering lønner seg

Det er store individuelle forskjeller mellom purker når det kommer til tilvekst, fôropptakskapasitet, størrelse og produksjon. Fôring av purker slik at de til enhver tid er i passende hold er derfor en balansekunst.

Signe Lovise Thingnes, Norsvin og Maria Stenklev, Nortura

Mindre spredning og bedre oversikt

Holdvurdering av purker er ikke en engangsforeteelse, men noe som bør gjøres flere ganger i løpet av ei purkes produksjonssyklus. Systematisk holdvurdering vil gi mindre spredning i størrelse på purkene og bedre oversikt over egen produksjon. Ideelt sett bør man minimum holdvurdere purkene etter grising, for å kontrollere at fôringen i drektighetsperioden har vært riktig, ved avvenning for å kontrollere fôringa opp mot produksjonen i dieperioden, og i midtdrektighet for å sjekke at man har fått purkene opp i passende hold igjen etter avvenning. I tillegg bør man følge med på holdet gjennom hele dietida for å sikre at ikke purka taper seg for mye fram til avvenning.

Presisering av holdvurderingsskalaen

Holdvurderingsskalaen har blitt presentert i flere sammenhenger, og er en god rettesnor for vurdering av hold på purker. I forbindelse med en justering av bogsårsskalaen i fjor høst (Svin 10, 2011) ble det også gjort en presisering av holdvurderingsskalaen (figur 1). Selv om holdvurderingsskalaen beskriver helpoeng fra 1 til 5, bør man ved holdvurdering benytte halvpoeng. Uten halvpoeng vil svært mange purker får holdpoeng 3, selv om de ligger fra 2,5 til 3,5 i hold – og dermed stiller med svært ulike utgangspunkt før for eksempel grising. Forsøk gjort i forbindelse med Norsvins purkefôringsprosjekt viser at det er god sammenheng mellom holdvurdering og de faktiske spekkmål (figur 2), men de viser også at det er relativt stor variasjon i spekkmål for dyr som har havnet i samme holdkategori. Dette viser at det er viktig å «kalibrere» seg selv innimellom, fordi holdvurdering er en subjektiv vurdering. Det kan derfor være lurt å ha med seg en ekstra person i fjøset ved jevne mellomrom slik at man er to stykker som holdvurderer de samme purkene.

Så hva er passende hold?

Holdvurdering gjøres med både øyne og hender. Kjenn på ribbein, ryggrad, hoftebein og setebein. Hvis disse er synlig, eller kjennes med et lett trykk, er purka i for dårlig hold og trenger mer fôr. Kan man derimot ikke kjenne ribbeina ved et lett trykk, og bakparten på purka begynner å henge ned mot knærne, kan man justere fôrmengden noe ned. Det er den gyldne middelvei som teller, ikke for tynn og ikke for tykk. Ei purke som er på vei inn i fødeavdelingen bør ha et hold som ligger i overkant av 3 (nærmere 3,5) på holdvurderingsskalaen. Et slikt hold er ønskelig både for å ha noe ekstra å tære på i dieperioden, og for å forbygge bogsår. Purker som er for tynne før grising har større risiko for å utvikle bogsår, tape mye vekt, og kan få problemer med brunst etter avvenning. Purker som er for feite før grising er mer disponert for fødselsvansker og grisingsfeber, og de kan være vanskelig å få i gang appetittmessig etter grising.

Systematiser holdvurderingen

Justering av hold bør begynne like etter avvenning. Det kan være nyttig å justere fôring og vurdere hold hver 14 dag etter avvenning frem til ønsket hold er nådd. Husk at fôrstyrken skal tilpasses det enkelte individ. Dersom man ikke har mulighet til individuell fôring, er et alternativ å plassere purker i noenlunde likt hold i samme binge, slik at man har mulighet til å gi ekstra fôr til en binge med tynne purker. Det er en fordel at purker som går i samme binge også er noenlunde like i alder og stadium i drektigheten. Førstekullspurker bør alltid skilles fra gamlepurkene etter avvenning, hvis man har mulighet for det i besetningen. Bruk gjerne spraymaling for å få system på holdvurderingen. Sett f.eks en rød strek på tynne purker, en grønn på litt mindre tynne purker og en blå strek på purker i passende hold, og juster fôrstyrken deretter. Etter f.eks to uker gjør man vurderingen en gang til, og forhåpentligvis har det da blitt færre purker med rød strek og flere som er kommet over i blå gruppe med passende hold. Forslag til fôring av purker i ulike stadier av produksjonssyklusen ble beskrevet i forrige nummer av Svin (Svin 1, 2012). Men ha i bakhodet at fôrnormer er en rettesnor, ikke en absolutt regel.