Holder høy fart i Kvitfjell

Bildet: Om lag 30 000 kubikkmeter masse er flyttet på for å få klargjort tomta til det nye grisehuset. Det er bratt i Kvitfjell, og Gudbrandsdalslågen går flomstor. 

– Tida vil vise om det er vi som er dumme eller om dette var lurt. Men vi trenger et ben til å stå på, og nå er det ingen vei tilbake, sier Anne Britt ­Aandstad og Henning Teigum.

Garden deres ligger fint til i de bratte skråningene like nord for alpinbakken på vestsida av Gudbrandsdalslågen. Svin besøkte dem 18. juni, og da gikk Laugen, som elva kalles blant folk i dalen, flomstor. Da renner elva over sine bredder og inn på åker og eng. Derfor hadde ikke Anne Britt og ­Henning kommet til på de nederste jordene for å starte førsteslåtten ennå. 

Vil ha et ben til
Det er melkeproduksjon som er hovedproduksjonen på garden. Anne Britt og Henning har bygd fjøs før. Da de tok over drifta på Anne Britts hjemgard bygde de nytt kufjøs. Etter en del år bygde de enda en gang for å få gode nok fasiliteter. Med innleide kvoter produserer de 320 tonn i året. Men mye av produksjonsgrunnlaget er leid inn, og det vil alltid være litt usikkerhet knyttet til forlengelse av leiekvoter. Dessuten ønsker de begge to å jobbe full tid på garden. Slik kom tanken om gris inn i bildet.

– Vi vil ha et ben til å stå på, og vi vil gjøre garden til arbeidsplass for oss begge, sier Anne Britt Aandstad og Henning Teigum.

Tenkt på gris lenge
Og den har vært der lenge. Det første grisehuset ble tegnet allerede i 2006, så det som nå skjer er ikke akkurat noen impulshandling. Interessen har nok vært kjent også for Nortura og Ro Drift, for da det ble ledig produksjon i ringen tok de kontakt med Anne Britt og Henning med spørsmål om de kunne tenke seg å drive en satellitt­besetning i purkenavet. Og det kunne de. Nå var timingen riktig. Det var ledig produksjonskapasitet i purkeringen, og endelig var det slutt på at overproduksjonen tynget smågris­prisene og slakteprisene. 

Gravde og pigget sten
I høst skal de bygge et konsesjonshus for satellittproduksjon av smågrisproduksjon i purkeringen. Det er den fjerde grisehustegningen som nå ­realiseres, så dette er ingen impulshandling. Men i 2020 lå alt til rette for å sette i gang.

De har gravd ut masse og fylt opp masse. De har pigget 2500 – 3000 kubikkmeter med sten som har blitt til fin og stabil fyllmasse i ytterkantene av fyllinga. Gravemaskinene har sjøl greid å håndtere om lag halvparten av masseforflyttinga. Resten er kjørt med dumper. De regner med at det er flyttet om lag 30 000 kubikkmeter masse til sammen.

Det skal kunne kjøres rundt huset, og terrenget er slik at det blir et langt og smalt hus, 82 x 16 meter, altså drøyt 1300 kvadratmeter. Det blir inn- og utlasting i begge ender. Alt som skal inn av dyr, fôr høy osv. kommer inn i nordenden av bygget, den delen som liger nærmest gardstunet. Det som skal ut kommer ut i motsatt ende. Det blir to like avdelinger i huset. 

Høyt og lavt
Sjølve garden ligger 450 meter over havet. De har jord helt ned mot Lågen, men mesteparten av jorda ligger oppe på fjellet rundt 750 meter over havet. Det er om lag fem kilometer å kjøre dit med traktor, og det er mange høydemetre som skal forseres. Derfor bruker de allerede i dag lastebil for å kjøre kumøkk fra garden og opp på fjellet. Også grisemøkka skal i all hovedsak opp dit. Det bygges derfor en gjødselkum på 1500 kubikkmeter på fjellet, og en på 1100 kubikkmeter nede ved det nye grisehuset.

Snekkerne er nå godt i gang, og planen er å ha bygget ferdig 15. november. Det skal brukes fagelementer og betong. Deretter skal innredningen på plass, maling og ferdigstillelse. 

I månedsskiftet januar/februar 2021 er planen at de første drektige purkene kommer til gards.