Her presenterer Svin noen sentrale høringsuttalelser

Landbruks- og matdepartementet forslo som kjent å legge maksimalt 140 utrangerte purker per år til grunn for bruksbesetninger, et forholdstall på 15 konsesjonsenheter per utrangerte purke, og fjerning av fleksibiliteten på 15 prosent knyttet til innsatte avlspurker, samt en ­overgangstid på maksimalt tre år.

Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF): Vil heve rekrutteringsprosenten

KLF mener at grunnlaget for å identifisere en «såkalt engangs­purkeprodusent» bør baseres på en rekruttering på minimum 60 prosent. KLF vil også vurdere individuell overgangstid på inntil 20 år.

En rekruttering på minimum 60 prosent betyr 220 slakta avlspurker, og ikke 140 som foreslått. I tillegg slaktes cirka 45 ungpurker fordi de ikke har blitt drektige, eller ikke passer inn i puljen. «KLF foreslår derfor et målepunkt på 220 avlspurker med en usikkerhet på 35 prosent, tilsvarende 297 slakta purker».

Organisasjonen mener at dette må ­holdes opp mot en «såkalt teoretisk engangspurkeprodusent som kan ha nærmere 9,1 innsett per år, og derav 955 slakta avlspurker, aller 1290 slakta purker». KLF mener derfor at dette vil stramme inn husdyrkonsesjonsregelverket, og hindre framtidig vekst i såkalte engangspurkerpoduksjoner med opptil 9,1 innsett per år.

KLF mener videre at det bør fastlegges konsesjonsgrense/målepunkt som er lik for alle svinebesetninger, og som delvis imøtekommer avlsbesetningenes behov for høy rekruttering. I tillegg mener KLF at det skal være mulig for andre avlsselskaper enn Norsvin, som Scanpig AS eller andre, å godkjenne en besetning som avlsbesetning.

«KLF vurderer at det er lite robust å anta at 40 prosent rekruttering er et norsk gjennomsnitt», og viser eksempler på faktorer som påvirker rekrutteringsprosenten. Kjøttorganisasjonen skriver at den ikke har kjennskap til at det finnes noen mal for å veie/bedømme om børen eller kjønnsorganer av norske purker har hatt kull eller ikke. Den mener at å telle utrangerte avlspurker som et kontrollpunkt vil være ressurskrevende, omfattende og byråkratisk, og per i dag ikke umiddelbart mulig.

KLF mener også at foreslått overgangsordning er for kort. «En generell overgangsordning mindre enn sju år er urealistisk for majoriteten av svineprodusenter. Produsenter som blir berørt av innstramming i konsesjonsregelverket og som nylig har gjort investeringer må kunne innvilges en individuell overgangsordning på inntil 20 år». KLF viser til melkeprodusenter som i 2004 fikk pålegg om omlegging til løsdrift innen 2024, en omleggingsperiode på 20 år, senere forlenget med ytterligere 10 år.

Norturas høringssvar: Går for 175 utrangerte avlspurker

Nortura anbefaler maksimalt 175 utrangerte avlspurker per år for bruksbesetninger, eller 12 konsesjonsenheter per ­avlspurke. Da vil det store ­flertallet av besetninger etter ­Norturas syn kunne fortsette produksjonen innenfor sine naturlige variasjoner.

Nortura vil også fjerne fleksibiliteten på 15 prosent knyttet til innsatte avlspurker. De mener dette ikke er nødvendig med sitt forslag om maksimalt 175 utrangerte per år og faktor på 12. Selskapet sier det slik i sin hørings­uttalelse til landbruks- og matdepartementet;

«Nortura deler departementets vurdering av at det er smågrisproduksjon basert på engangspurker man nå ønsker å regulere. Nortura vurderer det slik at grensen på 140 utrangerte avlspurker vil skape utfordringer for mange smågrisproduserende enheter, og særlig for kombinerte besetninger. Vi mener derfor det er fornuftig å utvide maks antall noe mer enn det departementet har foreslått».

Kjøttkonsernet mener at deres forslag vil lette fortsatt drift med de naturlige variasjoner som knytter seg til ulike former for puljedrift, ulike former for rekrutteringsstrategi og ulike prestasjoner på fruktbarhet samt andre variabler i produksjonstilpasningen. Nortura mener at besetningene i stor grad kan drive videre som i dag uten større tilpasninger ved å ta purketallet opp og ned i takt med variasjonene og innenfor intensjonen for regelverket.

Særlig nødvendig er Norturas forslag etter deres syn for kombinert-besetningene. Nortura mener at åpning for flere utrangerte avlspurker er helt nødvendig for å unngå at disse i realiteten får en begrensning som for en del vil gjøre det mer lønnsomt å gå over til ren smågrisproduksjon.

«I henhold til våre beregninger vil en øvre grense på 175 utrangerte avlspurker per år medføre at produsenter med helt gjennomsnittlige produksjonsresultater har mulighet til å produsere om lag 4200 smågriser per år (som i dag). Dette mener vi er helt i tråd med intensjonen i regelverket», skriver Nortura.

Selskapet ber departementet legge vekt på Norsvins uttalelse for å sikre fortsatt god og effektiv avlsframgang i svineholdet. «Man må være nøye med å definere avlsbesetninger og avlsselskap for å unngå at noen prøver å omgå regelverket ved å bli fiktive avlsbesetninger eller avlsselskap». Nortura støtter også departementets forslag om tre års overgangstid, men legger til at de ønsker noe lengre overgangstid dersom grensa for maksimalt utrangerte avlspurker skulle bli satt vesentlig lavere enn deres eget innspill.

Norsvin: 150 purker og to års betraktning

Konsesjonsgrensa bør settes til maksimalt 150 utrangerte avlspurker per år, forutsatt at en kan sjonglere med tallet innenfor en to års periode, skriver Norsvin. Hvis ikke, bør den være 162 utrangerte avlspurker per år.

En konsesjonsgrense på 150 utrangerte avlspurker per år i bruksbesetninger tilsvarer et forholdstall på 14. Men en forutsetning for Norsvin er som sagt at en da kan sjonglere med utrangeringstallet innenfor en periode på to år.

Norsvin støtter også departementets forslag om at en overgangsordning og midlertidig konsesjon for 2019, 2020 og 2021 etter søknad er tilstrekkelig.

Som avlsorganisasjon er Norsvin selvsagt også svært opptatt av at reglene for å drive avlsbesetninger blir slik at det fortsatt kan drives effektivt avlsarbeid i Norge, til beste for alle landets svineprodusenter.

Norsvin stimulerer besetningene til å ha en utrangering som optimaliserer avlsframgangen. Den blir større, jo kortere generasjonsintervallet er. I siste foredlingsbesetningsoppgjør hadde de ti høyest rangerte besetningene 74,7 prosent førstekullsprosent, men spredningen var fra 58,2 til 86,5 prosent 1. kull. «Framtidige løsninger innen genomisk seleksjon vil kunne kreve at enkelte besetninger må opp i 90 prosent førstekull», skriver avlsorganisasjonen i sitt høringssvar.

Norsvin foreslår at foredlingsbesetninger ikke trenger et forholdstall, men bare maksimum 300 utrangerte avlspurker per 2100 enheter. De som har konsesjon må da gis et antall tillatte utrangerte purker som står i forhold til konsesjonen. I stor grad er mange av disse kombinerte besetninger. De styres fra Norsvin, så det begrenser dem. Men de trenger en mulighet for opptil 90 prosent rekruttering, mener avlsorganisasjonen.

Når det gjelder formeringsbesetninger mener Norsvin at nivået her må settes ut fra at formeringsbesetningen må kunne ha inntil 55 prosent førstekull. Dette vil tilsvare 233 utrangerte per år, og et forholdstall på 9.

Norsvin er ellers opptatt av at nye regler ikke lager muligheter for å skape nye «fiktive» avlsbesetninger som ikke har det formålet som er definert for disse besetningene.

Norges Bondelag: Vil ha lengre overgangstid

Norges Bondelag vil heve grensa for utrangerte purker fra departementets forslag om 140 til 150. Faglaget vil også tilby produsenter som har fått midlertidig konsesjon lengre overgangstid.

I høringsuttalelsen skriver bondelaget at «engangspurker er ikke i tråd med intensjonen i regelverket om å spre produksjonen på flere enheter. Svinenæringa er tjent med rask stans i veksten av engangspurker».

Organsisasjonen foreslår å sette grensa for utrangerte avlspurker til maksimalt 150. Ei utrangert purke vil da telle 14 konsesjonsenheter. Som en konsekvens av dette må også maksimalt antall utrangerte avlspurker for purkering økes til 1010.

Bondelaget mener også at det er viktig å beholde fleksibiliteten til å kunne ligge inntil 15 prosent over i produksjon ett år uten at det ilegges standardisert erstatning, mot at produksjonen reduseres tilsvarende året etter.

Når det gjelder foredlings- og formeringsbesetninger, foreslås det ingen endringer i grensene, og at departementet bør legge stor vekt på uttalelsen fra Norsvin på dette punktet. Bondelaget vil for all del unngå at høyere grenser for utrangering i avlsbesetninger skal danne et nytt smutthull for produsenter som vil maksimere smågrisproduksjonen gjennom høy rekrutteringsprosent.

Når det gjelder standardisert erstatning for slaktegris ved brudd på mer enn 20 prosent over grensen, er så lav at noen vil velge å produsere ut over grensene likevel. Bondelaget foreslår derfor at «ved gjentatte brudd på konsesjonsgrensene, ilegges tvangsmulkt, eventuelt andre sanksjoner etter paragraf 7 i lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen».

Men først og fremst ønsker Norges Bondelag mer fleksibel overgangsordning. Faglaget synes tre års overgangstid er for lite, og foreslår å gi produsenter som har fått midlertidig konsesjon to valgmuligheter etter 2021. Enten kan de søke midlertidig konsesjon for 2022 og 2023. Denne midlertidige konsesjonen kan maksimalt utgjøre halvparten av differansen den midlertidige konsesjonen gitt ut 2021 og konsesjonsgrensa for utrangerte purker (150 med NBs forslag). Eller de kan søke midlertidig konsesjon for 2022, 2023 og 2024 for slaktegris. Denne midlertidige konsesjonen kan maksimalt utgjøre differansen mellom den midlertidige konsesjonen gitt ut 2021, og konsesjonsgrensa for utrangerte purker (150) multiplisert med faktoren for omregning av konsesjonsenheter (14).

Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Enig med staten

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter Landbruks- og ­matdepartementets forslag til endringer.

Faglaget mener at engangspurker undergraver målet om at svineproduksjonen skal spres på mange produksjonsenheter. Det mener at slik produksjon øker smittepresset, at den er uetisk, og at den vil svekke legitimiteten til svinenæringa i forbrukernes bevissthet.