Her kommer Jæren Biogass

Her kommer Jæren Biogass

– Det må gjøres så enkelt som mulig. Nøkkelen til effektiv biogassproduksjon her på Jæren ligger i mindre gardsanlegg som kopler seg på eksisterende gassnett, mener Olav Røysland.

Klepp, Rogaland Nå skjer det omsider noe i praksis. I løpet av kort tid starter Jæren Biogass AS byggingen av to reaktorer ved siden av Røyslands egen gjødselkum på garden hjemme i Klepp. – I Klepp kommune har Klepp Energi gravd ned 25 kilometer rågassnett parallelt med naturgassnettet. Disse ledningene ligger rett ved Riksvei 510 rett på andre siden av jordet her. Det er dette som åpner for nye løsninger her på Jæren, sier Olav Røysland. På Jæren, som mange andre steder, har det lenge vært jobbet for å få opp større biogassanlegg. Det er husdyrgjødsla som er den store ressursen når det gjelder biogass i Norge. Store samarbeidsinitiativ har blitt etablert, og store biogassanlegg i Europa er studert. – Men vi må tenke annerledes her hjemme enn i andre land. Hovedgrunnen til det er energiprisene. Vi vet hva industrien betaler for kilowatten her hjemme. Det er så lavt sammenliknet med europeiske strømpriser at det også setter verdien av biogassen i et helt annet lys enn i mange europeiske land, sier Røysland.

Dette har skjedd

Biogass Rogaland er et større interessefellesskap hvor både industri, bønder og kommuner på Jæren har vært involvert. Energiselskapet Lyse og det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR er to av nøkkelinteressentene. Lyse har naturgassnettet, og IVAR har oppgraderingsanlegg for biogass. – Naturgass og biogass er i prinsippet det samme stoffet. Naturgass er standardisert 95 prosent metangass, mens biogass har alt fra 25-75 prosent metan. Resten er CO2. Det betyr at hvis biogassen skal selges, så må den standardiseres. Biogassen må gjennom en oppgradering hvor en fjerner CO2. Dette er en kostbar prosess, og egner seg dårlig på gardsnivå. Oppgraderingen koster mye mindre ved store volumer. Hvis vi får mange gardsanlegg knyttet til gassnettet så kan det la seg gjøre å framstille ensartet salgsvare til en overkommelig pris. Det vi snakker om er altså å bruke rågassnettet til å transportere biogassen til et felles oppgraderingsanlegg. Deretter kan naturgassnettet brukes til salgsvaren, forteller Røysland.

Storanlegg tones ned

Biogass Rogaland har sett på større lokale biogassanlegg. I det store prosjektet Hå Biopark var det snakk om å en ressurs på én million kubikkmeter husdyrmøkk innenfor en radius av 20 kilometer. – Men det er ikke særlig smart å frakte så store mengder gjødsel langs veien til et sentralt anlegg. Ved transport betaler du minst 11 kroner literen på lastebilen, eller ei krone kilowatten. Industrikunder som kjøper strøm får den helt ned i 40 øre kilowatten. Det ble også vurdert å pumpe gjødsla til anlegget, men en har nå sett bort fra disse løsningene. Det er lett å skjønne at vi må gjøre ting smartere om vi skal få lønnsomhet i å bruke husdyrgjødsla til gassproduksjon, sier han. Og det spesielle med Jæren er som sagt rørnettet. Det ligger allerede i bakken, og dekker så store områder at det kan fange opp betydelige husdyrgjødselressurser.

Telemarksteknologien

– Så hva tenker du at Jæren Biogass skal gjøre rent konkret på eiendommen din? – Vi har kikket på den løsningen som er utviklet hos Sondre Skoglund i Telemark, og det er i prinsippet samme teknologi vi ser for oss å bruke her også. Det blir da satt opp en rund reaktor for den våte delen av gjødsla, og en annen som er basert på tørrstoff fra for eksempel andre planteproduksjoner. – Du har ikke tro på større fellesanlegg? – Nei, fordi store anlegg utløser store kostnader. Blant annet må gjødsla varmebehandles, og det krever energi og utgifter. Fellesanlegg vil også bli møtt med helt andre kontrollregimekrav. Små og gardsnære reaktorer utløser ikke så store kostnader. Utfordringen er å gjøre ting så enkelt som mulig, og vise andre at dette lar seg gjennomføre i praksis på en enkel måte. Derfor blir prosjektet hos meg et pilotprosjekt, sier Røysland.

Klimagunstig

Interessentene mener også at dette klimamessig er en gunstig løsning. I Time kommunes klimaplan står det for eksempel at landbruket står for 60-70 prosent av klimautslippene i kommunen. Ved å redusere eller fjerne landbruksutslippene er en med på å legge om til klimavennlige og fornybare ressurser. Det store biogasspotensialet i Norge ligger i husdyrgjødsel, og det er det spesielt mye av i et fylke som Rogaland. – Vi er også interessert i bioresten, det som blir igjen etter gassproduksjonen. Kan den utnyttes bedre? Kan vi bruke en større andel av biorestene til poteter, gras og korn? Gras og korn vil ha mye nitrogen, mens poteter vil ha mye fosfor. Kan vi ta ut og utnytte fosforet fra biorestene? Her kan det ligge muligheter som skaper helt nye dimensjoner for landbruket i Rogaland. Hvis vi kan bruke større andel biorester kan vi redusere mengden av handelsgjødsel. Også det er klimasmart. En større produksjon av biogass bør kunne spare landbruket for kostnader, og samtidig bidra til å opprettholde en fortsatt stor husdyrproduksjon i områdene våre, mener Olav Røysland.