Her er de farligste fallgruvene:

Her er de farligste fallgruvene:

Nedenfor kan du lese noen av erfaringene Leere har gjort seg etter å ha besøkt sine første seks-sju svineprodusenter.

– Generelt vil jeg si at alle feilaktige installasjoner var utført av installatører som er medlemmer i anerkjente medlemsorganisasjoner. Behovet for kvalitetssikring av elektriske anlegg er dessverre meget stort. Per i dag finnes ingen god nok ordning for dette her i landet. Få av gårdsbrukene hadde hatt besøk av det offentlige med henblikk på el-kontroll, selv om gårdsbruk med dyr skal ha kontroll minst hvert tredje år (ref. Mattilsynet og relevant regelverk), sier Jon Henrik Leere.

Og her er noen av hovedkonklusjonene hans så langt:

// Mange sikringsskap / hovedtavler er plassert i driftsbygninger som vil få lave temperaturer vinterstid. Dette innebærer at sikringer kan overbelastes betraktelig før de løser ut på overbelastning. Dette rammer både nye og gamle installasjoner. Den nyeste jeg så var kun en måned gammel. Dette skal alle elektroinstallatører kjenne til og informere kundene om med tanke på risikovurdering. Elektroforskriften av 1999 krever det. Mulig konsekvens: varmgang og brann.

// Utette tavler. Enkelte tavler står i korrosivt og støvfylt miljø, uten at det er foretatt tilfredsstillende tetting av skapene / tavlene. Kan gi korrosjon og etter hvert dårlig kontakt. Mulig konsekvens: Varmgang og brann.

// Bruk av feilaktig verktøy. Alle leverandører av sikringsmateriell oppgir momentverdi med henblikk på hvor hardt man skal skru til tilkoblinger. Mer enn 95 prosent av elektrobransjen har ikke slikt verktøy. Videre ser vi ofte at det er skade på ledermaterialet etter at plast er fjernet for å komme til kobberet i ledningen / kabelen. Skaden, eller som regel hakk, skyldes feil bruk av avisoleringsverktøy. Manglende fokus på tilkoplinger og tilkopling med riktig moment kan gi lysbuebranner, en av de største enkeltstående brannårsaker dersom man ser bort fra påsatte branner og de som starter på komfyren.

// Nevenyttige bønder. I liten grad ser vi at bonden selv har vært ”elektriker”, men det forekommer. Vi ser det på hvordan kablene ligger, og ”hakk” i ledninger / ledermateriell på samme måte som vi ser fra elektroinstallatører.

// Manglende rutiner for test av jordfeilbrytere. De fleste jordfeilbrytere krever regelmessig testing, noen faktisk månedlig. Ingen av kontrollobjektene hadde rutiner for testing. Få hadde fått informasjon om hva som skjer og hva som kreves ved utkopling av jordfeilbrytere.

// Justerbare vern / sikringer. I flere nyere tavler / sikringsskap var det justerbare vern. Regelverket krever at disse skal ha en merking ved sikringen som sier hva dette skal være innstilt på. Ingen hadde slik merking. Ved å skru vernet for høyt kan kabler overbelastes, noe som kan utløse brann.

// Kabler som ligger sammen i ”klyser”. Regelverket krever at elektroinstallatør skal ta hensyn til belastning og hvordan kablene legges, ikke minst på bakgrunn av hvor mange kabler som ligger sammen, omgivelsestemperatur med mer.. I en to år gammel installasjon fant vi fem «klyser» med temperatur over 100 grader, mens maksimum tillatt temperatur på kablene er 70 grader. Mulig konsekvens er brann.

// Varmelamper for grisunger med beskyttelsesgitter festet på undersiden, dvs ned i dyrerommet. Lamper med lange ledninger plasseres løst oppå beskyttelsesgitrene. Enkelte steder gitrene. De hadde falt ned. En varmelampe vil da naturlig nok følge etter ned i rommet. Gitteret bør plasseres på oversiden, slik at det ikke kan falle ned når festene sier takk for seg. Temperaturen fra lampene vil varme opp metallgitteret, og treverket hvor gitteret er festet tørkes ut på grunn av varmen slik at festene etter hvert løsner.

// Få av kontrollobjektene hadde fungerende internkontrollsystem med tanke på oppfølging av elektroregelverk.