Her bor Danmarks friskeste griser

Her bor Danmarks friskeste griser

De 400 SPF-purkene i den hermetisk lukkede Gymoes oppformering på Jylland er blant de friskeste grisene i Danmark. Så har også besetningen millioner å tape på å bli rammet av en alvorlig sykdom.

Får grisene PRRS betyr det 1,5 til 4,5 millioner kroner i tapte inntekter.

Alle dører låste døgnet rundt. Rødglødenende plakater som forteller klart og tydelig at her er det ikke bare for hvem som helst å slentre inn. De som ikke har en avtale med driftsleder Allan Michaelsen kommer rett og slett ikke over dørstokken på Gymoes oppformering.

Dyrebilsjåfører er spesielt uvelkomne. Håndverkere får bare komme mandag morgen, forutsatt at det er ukas første svinebesetning de besøker, og at de har holdt seg unna griser helgen før. Og de ansatte får ikke uten videre omgås andre svineprodusenter på fritiden.

– Har Ditte vært på besøk hos kompisen sin som driver med griser vil jeg ikke ha henne her om hun så har dusjet tre ganger. Det må minst ha gått 24 timer, sier Allan Michaelsen og titter ned på Ditte Hundevædt, en av virksomhetens tre ansatte. Sko som tråkker rundt på forskjellige gårdsplasser og blir satt fra seg side om side kan smitte hverandre.

– Hos oss skal dette sitte i ryggmargen, sier Michaelsen.

Hardt smittepress

Gymeos oppformering ligger seks mil fra grensen til Tyskland. Det er her i det sørlige Jylland at sykdomspresset fra kontinentet er størst. Så har danskene også levd lenge med noen av de mest fryktede sykdommene. PRR S har vært der i 14 år, PMWS i fem. Derfor mener svineveterinær Pia Conradsen at de sørjyske svineprodusentene er mer bevisste på smittebeskyttelse enn sine kolleger i resten av Danmark.

– Svineproduksjonen i det sørlige Jylland har lenge levd med et hardere smittepress og har lang erfaring med smittebeskyttelse. Allerede på 1980-tallet fikk de inn Aujeszkys desease (pseudorabies) fra Tyskland og måtte sanere besetninger akkurat som man nylig gjorde i Sverige med PRRS, forteller Conradsen.

Hun sier at det er særlig de store og moderne besetningene med unge eiere som har en offensiv holdning når det gjelder smittevern. Ifølge Conradsen er Gymoes nivå på smittebeskyttelsen ikke bare beskrivende for avls- og formeringsbesetninger. Det er gjengs også i mange store, bruksbesetninger på Jylland.

Vel innenfor døren hos Gymoes er det bare å vrenge av seg alt så nær som undertøyet. I stedet langer Allan Michaelsen over et sett med besetningens nærmestkroppen- uniform: svarte T-skjorter, svarte shorts og svarte halvstrømper. Så er det håndvask. Deretter er det på med Gymoes kjeledresser og skor. Vesker og mobiler får bli igjen ute. Samme regel gjelder håndverkeres verktøyskasse. De vanligste verktøyene finne i huset. Men elektrikere eller andre kan plukke ut egne spesialredskaper, som blir lagt i en spesiell kasse og sprayet med desinfeksjonsmiddel.

Frykter svinepest

– Vi er ikke sykelig opptatt av dette, forsikrer Michaelsen, som har vært driftsleder siden formeringsbesetningen ble etablert for to år siden.

Det finnes besetninger som har enda mer strikte regler. Som krever at alle må dusje før de får gå inn i besetningen. Det synes Michaelsen er å gå vel langt.

– Eventuell smitte sitter jo i klærne, mener han. Han forteller også at det finnes besetninger der de ansatte ikke får lov å ha skinke på matpakken sin. Det er ingenting å fnise av. Ifølge Pia Conradsen utgjør skinkesmørbrødspisende ansatte en reel smitterisiko.

– I Danmark har vi mange ansatte i svineproduksjonen som kommer fra land som har svinepest, som Ukraina, Russland, Romania og Polen. Svinepest kan overføres med kjøtt, og derfor sier vi veterinærer om og om igjen til produsentene at de må gi de ansatte så mye gratis kjøtt fra gården som de vil ha, slik at de ikke tar med kjøtt fra sine hjemland.

Smitte med vinden

På Gymoes er driftslederen nøye med at besøkere ikke har vært i kontakt med andre besetninger i løpet av de ett til to siste døgnene. Han holder fugler borte og driver en intensiv bekjemping av mus og rotter. Og han lar aldri dyrebilden komme og hente griser direkte på gården. I stedet har Gymoes etablert en omlastingsplass én kilometer unna.

Det eneste Allan Michaelsen ikke har kontroll over er vær og vind på Jylland. Både PRRS-viruset og smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) kan spres med vinden. Og varme vintrer med høy luftfuktighet øker også risikoen for smittespredning. Bare 1,8 kilometer unna, mot øst, ligger en besetning som har både PRRS, mycoplasma og flere av de ulike typene APP-bakterier (Actinobacillus pleuropneumoniae, forårsaker luftveisinfeksjoner). Men Michaelsen liggerikke våken om natten på grunn av de jyske vindene, som oftest kommer fra vest.

– Det viktigste er at det ikke ligger noen besetninger vest for oss, forteller han.

  Hermetisk lukket

Så godt det går holdes SPF-besetningen hermetisk lukket. Da to produsenters besetninger ble slått sammen til en formeringsbesetning for to år siden, kjøpte selskapet 450 purker fra en avlsbesetning. Purkene var testet positivt for både mycoplasma og PRRS. Derfor ble de satt i karantene i et leid fjøs der de ble vaksinert mot PRRS og inseminert. En måned før grisning ble de flyttet til Gymoes egne hus, som da var tømt og sanert. Der ble de også medisinert mot mycoplasma. Ifølge Michaelsen førte det til at de smågrisene som ble født var PRRS-negative. Og ettersom purkene bar på antistoffer mot mycoplasma, ble også smågrisene mycoplasmafrie.

Det betyr at Gymoes hører til de fem prosent besetningene i Danmark med høyeste helsestatus, og ligger på topp på de danske SPF-noteringene. SPF står for Specific Pathogen Free, og SPF-selskabets jobb er å sette nivåene, kontrollere besetninger og formidle salg av griser.

– Vi skal ligge på den høyeste helsestatusen. Det gjør det lettere å få omsatt ungpurkene, forklarere Allan Michaelsen.

Topp helsestatus

For det er mye som står på spill for Gymoes, som i hovedsak eksporterer ungpurker til nyetablerte og sykdomssanerte SPF-besetninger i Tyskland. Får besetningen påvist PRRS-viruset, smittsom grisehoste eller luftveisinfeksjoner forårsaket av en eller flere typer av APP-bakteriene, faller helsestatusen til et lavere helsenivå og betalingen blir dårligere. Utover skadene som selve sykdommen forårsaker i besetningen med økt dødelighet og lavere tilvekst, vil et utbrudd få konsekvenser som kan leses direkte ut av det danske SPFselskabets noteringer på Internett (www.spf.dk). Rundt 320 kroner i laverebetaling, der blant annet eksporttillegget på cirka 220 kroner faller bort. Med lavere helsestatus får besetninger problemer med å avsette ungpurkene.

– Alternativet er å sende purkene til slakt, sier Michaelsen. Det gir drøyt 1000 kroner mindre per dyr.

Derfor fortsetter det innbitte smittebeskyttelsen hver eneste dag. I følge Kirsten Schnifeld, som er ansvarlig for alt stell i grisningsavlingene, blir purkene vaksinert mot PCV2 (circovirus) én gang i løpet av drektighetsperioden for å beskytte dem mot eventuelle problemer med PMWS. Purker og ungpurker blir også skjemamessig vaksinert mot tarmbakteriene E. Coli og Clostridium perfringens. De vaksineres dessuten mot parvovirus, rødsjuke og transportsjuke (også kalt Glässers sjukdom, Haemophilus parasuis).

SPF-selskapet kontrollerer formeringsbesetninger med 20 tilfeldig valgte blodprøver én gang per måned. Gymoes har også besøk av veterinær Pia Conradsen fra rådgivningsbyrået Svinevet tolv ganger per år og får rådgivning i smittebeskyttelse og sykdomsbekjempelse. Når Conradsen er ute på gårdsbesøk, besøker hun alltid de besetningene med høyest helsestatus først på dagen, og besetninger med lavere helsenivå seinere på dagen.

– Det må aldri skje at rekkefølgen blir feil. Mange kommersielle besetninger krever at jeg bare kommer mandag morgener som første besetningsbesøk den uken, forteller Pia Conradsen.

Fakta/Gymoes opformering

Formeringsbesetning: Gymoes opformering ble etablert i 2005 som et såkaltinteresseselskap (IS) mellom to bønder med samarbeid om maskiner og planteproduksjonen på 3200 dekar. Fra 2006 ble de to gårdenes svineproduksjonsbesetninger slått sammen og formeringsbesetningen ble etablert.

Beliggenhet: Sju kilometer nordøst for Haderslev i det sørlige Jylland seks mil fra grensen til Tyskland.

Eiere: Johan Madsen (58) og Torben Madsen (34). Johan Madsen deltar i produksjonen som diskusjonspartner. Torben Madsen har det daglige ansvaret for selskapets planteproduksjon. De to interessentene er ikke i slekt.

Ansatte: Allan Michaelsen, driftsleder, Kirsten Schnifeld, ansvarlig for grisningsavdelingen, Ditte Hundevædt, passing av drektige purker og Andrejz Pluskota, passer slaktegrisene fra fravenning til slakt. Lars Nygård Nielsen er flymekaniker og ser til det tekniske anlegget på fritiden.

Produksjon: 400 landsvinpurker som produserer 9600 griser per år hvorav 3600 landsvin/yorkshire ungpurker og 6000 slaktesvin for salg. Hver uke plukkes de to til tre ungpurkene med høyest avlsindeks ut og blir inseminert med landsvin.

Marked: Tyskland og Ukraina.

Produksjonsfakta: 2,2 grisninger per purke og år. 13,4 levende fødte per purke, og 11 fravente per purke i snitt. 850 gram til vekst per dag hos slaktegrisene. Fravenning på minimum 23 dager. Måler sine resultat i første rekke i helsestatus og antall solgte ungpurker per år.

Slik jobber Gymoes opformering med smittebeskyttelse:

1. Minst 24 timers karantenetid for besøkere som har vært i et annet svinehus i Danmark (regelen gjelder for formeringsbesetninger, men praktiseres også av mange bruksbesetninger). 48 timer som er det som gjelder for besøkere som kommer fra eller har vært i utlandet.

2. Besøkere må ta av seg alle klær så nær som undertøyet, og ta på seg Gymoes egne besøksklær (T-skjorter, shorts og strømper, og kjeledress og støvler).

3. Obligatorisk håndvask før besøkere går inn i huset.

4. Håndverkere får bare besøke Gymoes som første besetning mandag morgen etter å ha vært borte fra svinehus over helgen. Alternativt etter et besøk i en besetning med like høy helsestatus.

5. Håndverkere får ikke ta med seg egne verktøyskasser og annet eget utstyr inn i grisehusene. Gymoes har et bred oppsetning med egne verktøy. Håndverkernes egne spesialverktøy kan eventuelt tas med i en egen kasse som Gymoes sørger for. Verktøyet blir desinfisert med spray.

6. Netting over alle ventiler og luftinntak hindrer fugler fra å fly inn i svinehusene.

7. Massiv skadedyrbekjempelse både på innsiden og utsiden av fjøset.

8. Et én meterbredt felt med desimeterstore steiner fra husveggen hele veien rundt drar ikke gnagere mot huset.

9. Rent og ryddig i hele miljøet rundt husene.

10. Forbudt for dyrebiler å kjøre inn til husene og dyrebilsjåfører å gå inn i grisehuset.

11. Slakteriets dyrebil henter griser på en omlastingsplass én kilometer fra gården. Dyretransporten fra gården til omlastingsplassen skjer på to egne hengere. På hver av hengerne sitter ett par støvler som sjåføren skal bruke bare ved opplasting fra den aktuelle hengeren. Grisene går fra bil til bil på bilenes lift. De rører aldri bakken.

12. Vask og desinfeksjon av de egne dyretransportbilene skjer på et tredje sted der de har laget en egen vaskeplass, før bilene returnerer til gården.

13. Vask og desinfeksjon av de brede betongplattingene (2 ganger 2 meter) foran utførselsdørene på grisehusene etter all flytting av griser.

14. All transport mellom de to delene av besetningen skjer på egne hengere som bare blir brukt for intern-transport av griser fra tilvekstfjøsene til slaktegrisefjøsene 200 meter unna.

15. Innkjøpt fôr i sekkevare ligger i karantene i 48 timer i en bygning som er ombygd til maskinhall og fôrlager, før fôret kjøres til fôrfabrikken. Innkjøpt fôr til silo overføres direkte fra fôrbil til fôrfabrikkens silo.

16. Tydelig skilting på alle hus om at uvedkommende ikke har adgang og at dette spesielt gjelder dyrebilsjåfører.

17. Alle dører til grisefjøsene holdes låste døgnet rundt. Alle som skal inn i grisehusene skriver navn og tidspunkt på en liste innenfor døren.