Helhetsbildet ved det å være bonde….

Vi er ikke alene om dette dilemmaet jeg nå skal omtale. Mange andre yrkesgrupper enn i landbruket har det samme dilemmaet. Dilemmaet er; hvordan kommunisere til opinion og beslutningstakere at man trenger et inntektsløft, samtidig som man trenger å skape arbeidsglede, optimisme og framtidstro for nåværende yrkesutøvere og ikke minst for etterveksten i næringa?

Dette er ikke enkelt!

Og i landbruket er det om mulig enda verre enn for sykepleiere, lærere og politi å få dette til. For en bonde vil alltid være i en så ulik situasjon i forhold til en annen bonde. Man vil være i så ulike faser i sine liv, så ulike faser i forhold til investeringsbehov, driftsform, nystarting, overtakelse av et oppegående velsmurt driftsapparat, osv osv.

I dette mangfoldige bildet skal det kommuniseres enten at nå er det krise, nå er det dårlig, nå er det ille – eller nå går det godt (ups, det siste der skal man jo aldri si….!)! Uansett vil det alltid være mange innen landbruket som ikke kjenner seg igjen i hva som enn sies.

Når man vurderer det å være bonde i norsk landbruk, må man huske på helhetsbildet i det å være bonde. I bunnen må det kreves at det ligge en økonomi som gir mulighet til å forsørge en familie, alene eller sammen med ektefellen. Denne økonomien bør kun kunne skapes med klare krav til kvalitet og effektivitet i det bonden gjør på gården. Dette betyr at de dyktigste produsentene skal kunne tjene gode penger, mens de aller dårligste dessverre ikke kan få anledning til å henge med videre.

I tillegg må det være sånn at man i sum kan leve et liv som ligner på andre menneskers liv. Det vil si at man skal kunne ta fri og ha ferier og kunne reise bort å koble av som andre folk. Dette er en forutseting for å få bønder til å bli i næringa, og ikke minst for å rekruttere nye unge bønder inn i næringa. Her tror jeg det er viktig at dagens bønder går foran og viser den oppvoksende slekt at det er slettes ikke er umulig å ta seg helgefri og dra på ferie tid om annet. For hvilken ungdom drømmer vel om å hoppe inn i et yrke hvor det er blodslit året rundt?

Så tilbake til det med helheten ved det å være bonde i forhold til å være i en vanlig fast åtte til fire-jobb. Til tider kan det være beinhardt å drive som bonde. Det kan gå døgnet rundt sammenhengende i både en og tre uker. Men etter slike tider kommer det alltid roligere tider. Da er det lett å verdsette disse dagene! Og husk også å verdsette at man har knapt nok reiseveg til jobben, at man langt mer enn mange andre styre sin egen arbeidstid, man har ingen grinete avdelingssjef hengende over seg, og ikke minst at man skaper livsviktige og samfunnsgavnlige produkter som attpåtil er skapt på EGEN gård! Man eier sin egen arbeidsplass!

Baksiden av medaljen kan selvfølgelig være at det kan føles som en ganske ensom arbeidsplass. Hvor er mine yrkesbrødre? Ja, av og til kan det gå så langt som at man til og med savner den sure avdelingssjefen man hadde der man jobbet før man tok over hjemgården. Det er da det er viktig å ta seg ut å møte likesinnede, skape liv og røre, diskutere fag, eller rett og slett bare møtes for å være sosial! Symbolet på dette nødvendige og positive ”liv og røre-initiativet” kan ikke være annet enn fire flotte kvinnelige svineprodusenter i Vestfold – som sto fram i Nationen her om da’n på et bilde man gjerne ikke forbinder med bonde og landbruk i det hele tatt! De utrålte glede, yrkesstolthet og entusiasme! Og dette bildet sto så inn i hampen i grell kontrast til forsiden av Nationen en par dager seinere, med bilde av fire av landbrukets fremste tillitsvalgte fra Nortura, Tine, Felleskjøpet og Bondelaget. De var selvfølgelig menn – og så var de selvfølgelig alvorlige og dystre – og så var de selvfølgelig uenige om hvordan man skal stake ut kursen – for landbruket, vel og merke….

Når dette leses, har Norsvin nettopp nå, sammen med en samlet slakteri- og fôrbransje, arrangert en hei dundrende ”Grisen og je” – konferanse på Hamar. Den røde tråden var nettopp helheten. Mennesket og grisen i vakkert samspill. Begge må være lykkelige for at man skal lykkes som bonde! Jeg har selvfølgelig ikke med denne artikkelen løst landbrukets kommunikasjonsdilemma, men ønsker å påpeke at man alltid må tenke helhet i situasjonen og følgene av å være ensidig dyster og negativ!

Så for all del, det må være lov å fortelle at man har et godt liv som bonde!

Rolf Ole Tomter