Haralds highlights i Norsvin

– Skal jeg prøve å se inn i krystallkulen mener jeg faktisk at veldig mye ser bra ut for Norsvin framover. Vi får nå kreditt for offensiv satsing og langsiktig arbeid med forskning og utvikling.

Haralds highlights i Norsvin

Sju spennende år

Harald Gjeins bagasje etter å ha vært administrerende direktør i Norsvin siden 1. januar 2000 er ganske tung. Objektivt sett er ikke sju år lang tid, men det har skjedd utrolig mye i disse åra. Det er mange saker og hendelser som har lagt seg som lag på lag i kofferten som definitivt reiser fra Hamar for godt 1. mai.

– Hva har egentlig gjort størst inntrykk på deg?

– Den saken som har fulgt meg absolutt hele tida er spørsmålet om nordisk avlssamarbeid på gris. Da ser jeg bort fra Danmark som av dyrehelsemessige årsaker hittil ikke har deltatt i det praktiske avlssamarbeidet. I juni 2000 kjøpte vi 50 prosent av Avelspoolen, avlsselskapet til de svenske privatslakteriene. Tidligere eide vi bare 50 prosent av Avelspoolens seminstasjon Hudaryd. Spørsmålet om å etablere et felles nordisk avlsselskap på gris under arbeidstittelen Nordic Avel seilte etter hvert opp, og vår daværende styreleder Olav Røysland brukte mye tid på denne prosessen. Han brant for idéen om ett felles nordisk avlsselskap for gris, en idé som absolutt hadde noe for seg. Problemet var at det ble lagt opp til eierskapsforhold og styring av et slikt selskap som styret i Norsvin ikke kunne akseptere, noe Røysland tok konsekvensen av ved å trekke seg.

– Men nå er det i ferd med å utvikle seg ett dominerende avlsselskap for de tre landene likevel?

– Gjennom det samarbeidet som er utviklet er jo realiteten at Norsvin er eneleverandør av landsvin både til Sverige og Finland. Etter hvert ser det ut til at vi også overtar den daglige styringen med avlsutviklingen til svensk yorkshire og hampshire. Dette er vel egentlig en bekreftelse på at vi har den beste avlskompetansen på det nivået som trengs i dag i disse tre landene. I ettertid kan vi derfor si at styret handlet riktig i Nordic Avel-saken. Men vi kan også si at Norsvins unike satsing på forskning og integrering av forskningsresultater i praktisk svineavl har gitt gode resultater. Men det har ikke kommet gratis. Eierne og medarbeiderne har brukt tid, penger og mot for å lykkes. Dette, sammen med det som vi er i ferd med å få til i USA, er uten tvil det artigste jeg har vært med på i disse åra.

– Så nå føler du deg trygg på at alt bare kan gå en vei?

– Nei, så enkelt er det ikke. Tida vil vise hva som skjer, men gjennom den sterke posisjonen vi har fått i Norden, som jeg mer og mer vil kalle hjemmemarked framfor et eksportmarked, har vi fått en trygg basis for aktiviteten. Jeg tror at USA blir den tunge internasjonale satsingen, sammen med øst-Europa. Norden vil styres mer og mer av Norsvin, mens Norsvin International vil bruke tida mer i markeder lenger unna.

– Det er litt spesielt at trauste grisebønder fra lille Norge får til noe slikt som dette?

– Ja, så absolutt. Det er rett og slett imponerende av et lite selskap som Norsvin å ha styremedlemmer og ansatte som har vist slik vilje til å satse. Suksessformelen til Norsvin gjennom alle år har vært kombinasjonen av medarbeidere som har vært offensive og i front, og eiere som har trodd på dette. Det krever mot å satse så mye penger som tross alt Norsvin har gjort. Uten støtte fra samarbeidsorganisasjoner som Felleskjøpet og Nortura hadde vi heller ikke greid dette løftet. Ny råneteststasjon med ny CT-teknologi skal nå bygges, så egentlig ser jeg veldig lyst på framtida. Ikke bare har vi produktet, men vi har også markedet. Avlssjefen vår, Olav Eik-Nes, har hele tida hatt tro på dette. Andre av oss kan nok periodevis ha tvilt litt, men vi ser nå at den offensive linja har vært rett vei å gå.

– Hva er målet for yorkshireavlen?

– Det samme som for landsvinet. Vi vil ha samme avlsmessige framgang. Vi har også store forventninger til durocsatsingen, som jeg tror vil gjøre store framskritt i løpet av få år. Men en ting er hva vi selv sier om egen fortreffelighet. Langt viktigere er det at vi nå får resultater fra utprøvninger i USA som bekrefter det vi hele tida har trodd. Vi ser der at ingen slår det norske landsvinet når dets samlete egenskaper sees under ett. Det er flaggskipet vårt. Men jo flere som oppdager dette, jo tøffere motkrefter må vi også regne med å møte.

– Siden 2000 har det skjedd mye også for norske svineprodusenter?

– Kravet til løsdrift kom samtidig med at jeg begynte, 1. januar 2000. Så kom konsesjonsdebatten og nye regler tre år senere. Svineproduksjonen har vært igjennom store forandringer i denne perioden, ikke minst strukturmessig. Vi har fått mange nye purkeringer. Mange svineprodusenter har sluttet, og de som er igjen driver større besetninger. Vi har hatt overproduksjon tre ganger, i 2000, 2004 og 2006. Det har vært turbulent for mange av eierne våre, og mange har dessverre måtte slutte i disse årene.

– Og så kom kastreringssaken?

– Der fikk jeg virkelig oppleve hvordan politiske prosesser kan være på nært hold. Saken var nærmest kjørt etter at vi fikk noen blodige nærbilder av kastrerte griser på TV. Etter mye arbeid fikk vi heldigvis utsatt kastreringsforbudet, men dette har vært en prosess som har kostet norske svineprodusenter mye arbeid og penger. Arbeidet har likevel ikke vært helt forgjeves, og det vedtatte forbudet fra 2009 vil bli utsatt. Noe annet vil være ansvarsløst.

– Helsemessige utfordringer?

– Det har heldigvis vært lite dramatikk rundt svinehelsa, og nå ser det ut til at vi blir helt kvitt mykoplasma i norske svinebesetninger innen årets utgang. Det er ganske utrolig i internasjonal sammenheng, men det er et resultat av at mange produsenter og Helsetjenesten for svin og rådgiverne har lagt ned en stor jobb. Enkelte har investert mye for å greie dette. Vi har også registrert PMWS i to besetninger i denne perioden, men helhjertet dugnad fra alle relevante aktører i bransjen vår sørget for at besetningene ble helt slaktet ut og sjukdommen har ikke dukket opp siden. Det er nesten rart at vi har greid å holde en så god PMWS-situasjon her til lands når vi vet at sjukdommen har bredd seg ut over store deler av Sverige. Ellers gjør Helsetjenesten for svin en kjempejobb for å bevare den gode svinehelsa vår.

– Danmark har også PMWS og PRRS. Hvilke konsekvenser tror du det får for finnenes valg av samarbeidspartnere på avlssiden når det gjelder gris?

– Det siste skal jeg være forsiktig med å kommentere, fordi her blir det tatt valg om kort tid. Generelt sliter danskene med begge disse sjukdommene, og PRRS, som de har både i avlsbesetninger og ved seminstasjoner, overføres med sæd og levende dyr. Finland har, på samme måte som vi, ikke disse sjukdommene i dag. Det blir spennende å se hvilke valg finnene gjør, men jeg håper jo at de fortsatt velger norsk landsvin, svensk-norsk yorkshire og norsk duroc.

– Når du nå starter på Veterinærinstituttet så går du om bord i ei skute som er større og tyngre å snu enn Norsvin?

– Det er nok riktig. Det er en stor arbeidsplass med mange flinke medarbeidere, men Veterinærinstituttet er også en annen type virksomhet som forvaltningsstøtteinstitusjon på mattrygghet og dyrehelse. I Norsvin preges vi av omstillingsvennlige, markedsorienterte og satsingsvillige eiere. Dette preger også alle som jobber i organisasjonen. Den holdningen vil jeg nok komme til å savne. Utålmodighet er en egenskap jeg lever godt med. Jeg har vært veldig heldig som har fått lov til å være med på denne fantastiske utviklingen i norsk svineproduksjon gjennom 20 år siden jeg startet i Helsetjenesten for svin. Min oppgave som leder har vært å stimulere medarbeiderne til å vokse med oppgavene, og det har ikke vært vanskelig. Jeg har prøvd å gi frihet under ansvar, og det har vært gøy å styre alle i Norsvin.

– Men nå får du litt kortere vei på jobben, både rent fysisk og faglig?

– Ja, jeg vender nok tilbake til et mye tydeligere orientert veterinærfaglig miljø. Jeg gleder meg til det også. Her blir det mye snakk om dyre og fiskehelse, men Veterinærinstituttets arbeid strekker seg mer og mer i retning av det jeg vil kalle et utvidet mattrygghetsbegrep. E-colisaken lærte oss at hele verdikjeden er viktig, her har den veterinærfaglige kunnskapen en fordel som kjenner hele produksjonskjeden fra bås til bord. En kan ikke bare søke folkehelsefaglige råd som kun tar utgangspunkt i matvarekjedens sluttprodukter. Det blir en altfor snever innfallsvinkel.

– Hvorfor bestemte du deg for å skifte jobb nå?

– Jeg ville veldig gjerne ha vært flere år i Norsvin spesielt i den spennende tiden vi opplever nå. Men jeg fikk en spennende mulighet på Veterinærinstituttet, kombinert med private årsaker gjorde at jeg valgte å slutte. På mange måter står Norsvin nå på terskelen inn i en ny tid, og jeg tror bare det er gunstig for organisasjoner i sterk utvikling å skifte toppledere med ikke altfor lange mellomrom, sier Harald Gjein.