Har stor respekt for norske svinebønder

Svin nr. 8 – 2022

Tore hadde siste arbeidsdag i Norsvin og for fagbladet Svin 31. oktober. Han beretter om mange fine opplevelser der han har fartet rundt i hele Norge, Europa og andre deler av verden på jakt etter gode historier.

– Det har vært et privilegium. Jeg har sett norsk kultur og mangfold i vakre bygder som de fleste ville betalt for å se. Vært ute i verden. Sett og snakket med flotte mennesker. Superflinke og arbeidsomme bønder. Dyktige fagfolk, forskere og spesialister med enorm kunnskap innenfor sine felt. Særlig har jeg utviklet stor respekt for den norske svineprodusenten, sier han.

Glad i Norsvin
Tore er også glad i og stolt av sin faste arbeids­giver gjennom mange år.

– Jeg har sett en sterk utvikling i Norsvin fra jeg startet som redaktør. Jeg har vært med på opp og nedturer. Ledelsen og ansatte har tatt kloke strategiske grep i både gode og utfordrende tider. Selskapet og den norske grisen har en unik posisjon i dag. Også internasjonalt, mener han.

Særlig imponert er han over selskapets FoU- og avlsarbeid. 

– Det er mange som bidrar her, og vi har genetikk i verdensklasse. Det er i utgangspunktet gode forutsetninger for det i vårt langstrakte og romslige land. Men arbeidet som har blitt gjort i Norsvin over flere ti-år har vært både utviklende, virksomhetskritisk, unikt og imponerende. FoU-virksomheten og avlsarbeidet er kjernen i Norsvins suksess, og den direkte årsaken til at selskapet nå eksporterer sæd og levende dyr over store deler av verden, sier Mælumsæter.

Fri og uavhengig
Som fri og uavhengig redaktør i et fagblad styrt etter redaktørplakaten, har Tore hatt stort utbytte av kompetansen hos kolleger på huset i Norsvin. Han har også blitt møtt med respekt.

– Selvsagt har jeg måtte ta noen avgjørelser oppigjennom der det har vært viktig å skille mellom det kommersielle og det redaksjonelle. Presseorganisasjonene stiller krav til at bladet strengt må etterleve redaktørplakaten. Men både ansatte, ledelsen, styret og eiere i Norsvin har alltid hatt respekt for prinsippet om armlengdes avstand mellom utgiver og redaksjonen, sier han. 

Mælumsæter er overbevist om at Svin og Norsvin framover er tjent med å ha et fagblad. 

– Det ville vært kontraproduktivt og uhensiktsmessig for utgiver, norske svinebønder og næring generelt dersom Svin hadde blitt et glansbildeblad i stedet for et fagblad. Det hadde rammet bladets troverdighet, og det hadde fort blitt uviktig. 

Tore Mælumsæter sier at det har vært et privilegium å være redaktør i Svin.

Halvstudert røver
Tore Mælumsæter sier selv at han er en halv­studert røver. Han har examen philosophicum, grunnfag i historie, agronomutdanning og tok befalsutdanning i Hæren.

– Etter å ha vært i infanteriet et år med ansvar for Carl Gustaf 84 mm kanon i felt, begynte jeg historiestudier på Universitetet i Oslo. Det var i 1976. Men jeg trivdes ikke spesielt godt på Blindern, og jeg likte ikke trange boforhold. Jeg jobbet en periode for Kneipbrødfabrikken på Tøyen for å unngå å belaste studielånet. Det var en i en tid da AKP-ml var veldig aktive, og direktøren i fabrikken var redd for at jeg kom fra Blindern som oppvigler. Men jeg fikk overbevist ham om jeg var en landsens gutt som slett ikke var marxist-leninist. Under tvil fikk jeg lov til å kjøre ut brød. Men det var journalist jeg ville bli.

Han flyttet hjem til gården og barndomshjemmet i Vang. Ung og freidig spurte han en lokal kunstner om å få gjøre et intervju. Han troppet opp hos redaktøren i Hamar Dagblad/Østlendingen, Trond Jacobsen, og spurte om han var interessert i saken. Det var han. Tore fikk jobb som journalist i noen måneder. Han var i gang. 

– Så bar det videre til fast jobb som reporter i Nationen i 1978 og deretter tilbake til Hamar Dagblad. Han overtok ansvaret for hjemgården Tronhus i Vang. Etter å ha jobbet der fra 1983 til 1990, opprettet Nationen lokalkontor på Hamar. Jeg begynte på lokalkontoret og jobbet i Norges viktigste landbruksavis fram til jeg startet egen frilansvirksomhet i 1995, sier Mælumsæter.

Jensen ringte
I 1999 ringte redaktør i Svineavlsnytt, Arnulf Jensen. Han lurte på om Tore kunne tenke seg å skrive reportasjer i bladet. Tore takket ja, og i 2001 ble han selv redaktør.

– Det første jeg gjorde var å ta tilbake lederplassen i bladet. En ansvarlig redaktør er den som skriver lederen. Så endret jeg navnet på bladet til Svin. Det var i 2002. 

Det ble en brå start for Tore som redaktør. Jensen sluttet, og han tok over på dagen. 

– Jeg ble kastet ut i det. Reiste på kryss og tvers, lagde reportasjer, redigerte blad og måtte stort sett greie meg sjøl. Slik har det vært. Akkurat det har vært aller best med denne jobben: Jeg har hatt stor frihet i det daglige arbeidet. Frihet under ansvar, men med støtte og oppmuntring fra mange oppegående og flinke kolleger.

Historieinteressert
De som er bekymret for at Tore vil gå inn i pensjonstilværelsen uten spesielt å ta seg til, kan senke skuldrene. Tore har i flere år samlet materiale til sin egen gårds historie. Nå skal han skrive den. Han er også aktiv i Vang historielag, liker å gå i skog og fjell og kjæresten har leilighet i Sainte-­Maxime sør i Frankrike. 

– Vi skal kose oss der også. Først og fremst skal jeg nå være skikkelig pensjonist, sier Tore Mælumsæter.