Har planene klare

Svin nr. 1 – 2023. Bildet: Hans Martin Landstad og samboer Elisabeth Berg bor vakkert til på en gård på Sparbu rett sør for Steinkjer.

Bilen kryper oppover bakkene i Mæresvegen. Det er 20 kalde i det gnistrende og noe grå trønderske desemberværet. Den flotte gården Tønne Øvre ligger der på toppen med spektakulær utsikt over Borgenfjorden, en liten arm av Trondheimsfjorden. Det nye grisehuset ligger nedenfor gården på motsatt side.

Faren hadde rustet opp
De begynte å forpakte gården da Hans Martins far plutselig døde våren 2020. Han ble bare 56 år. Men som så mange andre i hans situasjon brukte han det meste av sitt liv på å ruste opp gården for kommende generasjon. Mor bor fortsatt i hovedhuset og eier gården, men det foreligger en avtale om at paret skal kjøpe den om litt. Om noen måneder flytter Hans Martin, Elisabeth og guttungen Steinar – som foreløpig venter i magen til mor – inn i hovedhuset. 

– Far, som også het Steinar, hadde alltid en drøm om å ha fulltidsjobb på egen gård. Det fikk han aldri mulighet til. Men han sa flere ganger til meg at nå hadde han satt i stand gården. Nå var det opp til meg hva jeg ville gjøre. Det far har gjort for oss, er grunnlaget for at vi nå kan satse og ta investeringen vi nå har gjort. Vi er privile­gerte og heldige, sier Hans Martin.

Elisabeth og Hans Martin flytter inn hovedhuset om noen måneder. Mor flytter inn i føråa.

Drømmen gikk i oppfyllelse
Hans Martin hadde lenge drømt om å bli grisebonde. Før han møtte Elisabeth. Nå er han det, men han ble det først i begynnelsen av november 2022. Da sto det nye fjøset klart.

– Vi er nok av de ferskeste i gamet. Kanskje de ferskeste i Norge? Men vi har klare planer og gode støttespillere.

Hans Martin gikk på Mære landbruksskole og tok agronomutdannelse pluss påbygg der.

– Allerede første året mitt på Mære fikk jeg øynene opp for svineproduksjon. Jeg jobbet da også litt som avløser i et par slaktegrisbesetninger på Sparbu. 

Studerte landbruksteknikk
Han studerte så landbruksteknikk på Høgskolen i Innlandets avdeling Blæstad. Ved siden av studiene jobbet han i Norsvins isolasjonsenhet for seminråner på Hammerstad i Stange. Etter at Omega i Vang erstattet den gamle isolasjonsenheten i Stange, jobbet han både på Alfa og Delta. Via skole- og studieopphold fikk han nyttige kontakter og gode venner i bransjen. Og interessen for å bli grisebonde steg.

Elisabeth er fra nabogården og flyttet etter til Hamar da Hans Martin gikk siste året på Blæstad. Hun studerte sosialpedagogikk. De møttes som tenåringer og sammen flyttet de hjem til Sparbu etter studier med intensjoner om på sikt å bli svineprodusenter.

– Elisabeth spurte meg om vi ikke snart skulle bygge det grisehuset jeg hadde drømt om. Vi gikk straks i gang med planleggingen og investerte rundt 14 millioner kroner, sier Hans Martin.

Mye penger for et slaktegrishus
Noen vil kanskje tenke at det er forholdsvis mye penger tatt i betraktning at det kun er et slaktegrishus. Paret er i utgangspunktet enig i det, men ser ikke slik på det.

– Vi er unge og har investert for framtida. Skulle vi ta en stor investering som vi nå har gjort i slaktegrishuset, måtte vi samtidig sikre oss økonomisk trygghet i form av noe annet i tillegg. En slags neste fase. Avl har sett artig og interessant ut, sier Hans Martin.

Slik Hans Martin ser det, gir en avlsbesetning en helt annen forutsigbarhet i produksjon. 

– Tidligere styreleder Tor Henrik Jule i Norsvin er naboen vår. Han driver i dag en duroc foredlingsbesetning. Jeg har bestandig sett opp til Tor Henrik og syntes det han har drevet med har virket interessant. En spesielt fin produksjon. Når vi flyttet hjem, var Tor Henrik med i planlegging av det nye fjøset. Han nevnte samtidig for meg at han hadde tenkt å slutte med duroc etter hvert.

Det nye fjøset kostet 14 millioner kroner, og det er gjort klart slik at de kan koble på byggetrinn to. Det gjør det klart for å ta imot en durocbesetning.

Har hatt duroc i 25 år
Selv om han er ung og i 50 åra, har Tor Henrik Jule drevet med duroc i 25 år når 2027 rundes. Da ønsker han å finne på noe annet. Ifølge Hans Martin ser Jule for seg enten slaktegris eller en vanlig bruksbesetning. 

– Jule driver en foredlingsbesetning og leverer råner til Norsvins teststasjon Delta. Han har hatt mange råner på «landslaget», og har økonomisk trygghet og stabilitet i produksjon. Den svinger ikke etter markedsprisene på samme måte som vanlige bruks- eller slaktegrisbesetninger gjør. Med en stabil avlsbesetning i skue om fem år, kunne vi gå på tøffere investeringer. Vi har også en avtale med Norsvin at vi skal ta over Jules besetning, sier Hans Martin.

Kan koble på et fjøs
Når paret skulle tegne det nye slaktegrishuset var det et viktig poeng for de to at de bygde et fjøs de kunne bruke i et byggetrinn nr. to. Det vil si å koble på et fjøsanlegg med en purkeavdeling, to fødeavdelinger pluss et fleksibelt rom med noen fødebinger og oppstallingsplasser. Når duroc­besetning er på plass om fem år blir det fortsatt to slaktegrisavdelinger igjen i fjøset, med rekruttering fra egen besetning.

– Det nye slaktegrishuset har fire rom. To rom med plass til 200 gris hver. Og de to siste har plass til 100 gris hver. Vi driver huset i to sju-ukers puljer. Da kjører vi to rom i en pulje. Det vil si 300 gris i puljen. Vi kjøper smågris (TN70 krysset med duroc) fra Karl Fredrik Okkenhaug på andre siden av fjorden her. Vi fôrer med myse og kraftfôr. Grisen leveres til Nortura på Steinkjer, sier Hans Martin.

SPF er riktig
Han er ikke i tvil om at det var riktig å gå for SPF-status når de først skulle bygge nytt. 

– Det handler mye om at det skal være enkelt for oss å sanere og begynne på nytt med foredlingsbesetningen i 2027. Fjøset er bygd i dialog med SPF-rådgiver Lars Terje Bogevik i Norsvin. Bjørn Åge Fjeseth i Fjøssystemer har tegnet fjøset, forteller Hans Martin.

Det som er poenget med SPF, er at besetningen skal være fri for en del sykdommer. APP er spesielt viktig. SPF står for spesifikk patogenfri og er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. 

– Det viktigste med SPF er dyrene vi tar inn. De må komme fra en besetning som også har SPF-status. Så må vi forholde oss til smittevernreglene som gjelder. Med slaktegris er det jo i utgangspunktet ikke kjempestrengt, men med tanke på avlsbesetningen vi skal overta om noen år har vi bygd et flott garderobeanlegg med to garderober, to dusjer, ren og uren sone, romslig kontor og godt med lagerplass.

Økonomi er vesentlig
Paret fikk også høre fra folk som har greie på det at de med SPF-gris kunne regne med 50 kroner ekstra per slaktegris i dekningsbidrag. Når de skulle investere såpass mye, var økonomien som ligger i SPF viktig.

– Ekstra dekningsbidrag er blant annet et resultat av redusert fôrforbruk og bedre helse. 50 kroner er et gjennomsnitt for SPF-besetninger, slik jeg forsto det. I tillegg er det framtidsrettet for oss. Dessuten er målet at alle Norsvins avlsbesetninger skal ha SPF-status innen 2024, og en visjon om at samtlige svinebesetninger skal ha SPF-status innen år 2030. Nå slipper vi å tenke på det. Vi fikk tilbud om SPF-gris før vi startet byggeprosessen, så vi tenkte «hvorfor ikke?», sier Elisabeth. 

Men det er klart: Elisabeth og Hans Martin gjør dette for framtida, selv om det er tøft nå.

– Vi har ikke tenkt å ta ut lønn fra produksjonen de første fem åra. Om prisene holder seg slik de gjør nå kan vi i teorien gjøre det, men det er ikke intensjonen. Jeg har full jobb ved siden av og Elisabeth er student. Litt av poenget med at vi bygger slaktegrishus først, og så et fjøs til senere, er at vi da kan fordele kostnadene litt, sier Hans Martin.

Tar noe risiko
Han er klar på at de tar en viss risiko til tross for at de har en mer stabil produksjon i sikte. 

– Vi fryste prisene på det nye fjøset i januar. Og vi hører at byggevareprisene har steget mye etter det. Når vi skal i gang med nytt fjøs om fem år, vet vi ikke hvordan situasjonen er, men vi håper at verden har stabilisert seg, og at vi ser normale tider igjen. Vi er optimister og vi er unge. Det er i alle tilfelle nå vi må satse. Løpet blir fort kjørt, sier Hans Martin.

Når det gjelder fyring går det per i dag i vannbåren varme som fyres med ren strøm.

– Slaktegrisene produserer mye varme sjøl, så det er i utgangspunktet behov for lite varme. I neste byggetrinn vil det være et helt annet behov, for eksempel i smågrishjørnene. Energiløsninger som jord- eller bergvarme kan være aktuelt. Alternativt flis eller halmfyring. Vi har sjøl tilgang til råmateriale for flis, sier Hans Martin.

Leier fra maskinlaget
De er medlemmer av et lokalt maskinlag og har tilgang til de maskinene de trenger. I maskinlaget er det 11 gårder. De fleste er på rundt et par hundre mål. 

– Maskinlag fungerer utmerket når gårdene ikke er større. Hos oss er det 215 mål dyrket mark og tilsvarende med skog. I eget eie har vi alt av våronnsredskap, to traktorer og snøryddeutstyr. Tresker, kornhengere, gjødselutstyr, presser, beitepussere, slåmaskiner, rundballeutstyr, river etc. leier vi gjennom maskinlaget, sier Hans Martin. 

De unge bøndene fra Sparbu er ikke i tvil når de skal gi råd til andre som lurer på om de skal sannere og gå over til SPF.

– Det bør du ikke tvile på. SPF har ikke kommet for å forsvinne. Om du har tenkt å bli med i gamet noen år framover bør du gripe muligheten om du får den.