Stikkord:
Har økologisk svinekjøttproduksjon framtid?
Svineprodusentene har hele tida sagt at hvis forbrukerne vil ha økologisk svinekjøtt, så bør vi prøve å lage det her hjemme. Prosjektet viser imidlertid at markedet for store mengder økologisk svinekjøtt foreløpig ikke er der.
Har økologisk svinekjøttproduksjon framtid?
Svineprodusentene har hele tida sagt at hvis forbrukerne vil ha økologisk svinekjøtt, så bør vi prøve å lage det her hjemme. Prosjektet viser imidlertid at markedet for store mengder økologisk svinekjøtt foreløpig ikke er der.
På grunnlag av erfaringene fra prosjektet anbefaler styringsgruppa at framtidig økologisk svinekjøttproduksjon baseres på kontraktproduksjon mellom bønder og slakteri. Videreforedling, ut over stykning, krever mindre anlegg og maskiner enn hva Gilde har. Produksjon og foredling bør derfor kun skje lokalt med salg i et nærmarked som kjenner produksjonen og derfor kan være villig til å betale tilstrekkelig merpris.
OVERSKUDD AV ØKOLOGISK FÔRKORN
En styrt økologisk svineproduksjon kan være et meget nyttig virkemiddel i regulering av markedet for økologisk korn. Vi har i dag et stort overskudd med økologisk fôrkorn, selv om det er langt igjen til det nasjonale mål om 10 % av arealet som økologisk. 170 purker med 20 slaktegriser hver gir en produksjon på 240 tonn kjøtt og til dette er det behov for 1000 tonn økologisk korn og ca 100 tonn andre råvarer som potetprotein og fiskemel.
TILSKUDDENE MÅ ØKE
Dersom markedet kun kan betale kr 3 i merpris til øko-bonden, må han ha tilsvarende ca kr 7 per kg produsert svinekjøtt i tilskudd for å kunne produsere økologisk. Dette er et svært stort beløp per enhet. Det er verdt å merke seg at konvensjonell svineproduksjon i dag mottar produksjonstilskudd tilsvarende kun ca 56 øre per kg. Et slikt tilskudd kan eventuelt gis som ekstra produksjonstilskudd per slaktegris (490 kroner) eller ekstra tilskudd til nedskrivning av økologisk fôrkorn. Dersom målet er at to prosent av norsk gris skal være økologisk vil dette tilsvare et tilskuddsbehov på totalt 14 mill kroner pr. år. Utfordringen er derfor om det er politisk vilje til denne type grep. Per i dag vil slik støtte defineres innenfor blå boks i WTO- sammenheng, noe som imidlertid kan gi utfordringer i forhold til kommende WTO-avtale.