Har landbrukskunder med 20-30 millioner i lån

Har landbrukskunder med 20-30 millioner i lån

Det har vært rivende utvikling i Rogalandsjordbruket de siste åra. Dermed har også gjeldsnivået økt. De største landbrukskundene i Sparebank 1 SR-Bank har 20-30 millioner kroner i lån fra banken.

– Ja, noen få kunder er på det nivået. Mens vi i 2010 hadde 15 kunder med mer enn 10 millioner i lån, økte dette i fjor til 50 kunder med mer enn 10 millioner i lån. Hvis vi ser på den gjennomsnittlige landbrukskunden vår så økte gjennomsnittlige landbrukslån fra 1,2 millioner kroner per kunde i 2010 til 2,3 millioner for gjennomsnittskunden i fjor, sier Morten Malmin til Svin. Han er landbruksansvarlig i banken. På midten av 2000-tallet spisset banken satsingen sin overfor landbruket, og i dag er det ni ansatte som jobber spesielt opp mot landbruk. 

100 milliarder totaltDet er vel 2000 landbrukskunder i Sparebank 1 SR-Bank. Til sammen har disse kundene cirka fem milliarder kroner i lån og 6-700 millioner kroner i innskudd i banken.

– Da snakker vi om aktive landbrukskunder, og holder det såkalte bo-landbruket utenfor. Disse kundene hører til bankens privatmarked. Det er anslått at landbrukets samlete lån ligger på omlag 100 milliarder kroner i Norge. Sparebank 1 bankene har cirka en femtedel av dette, men det kan være store lokale og regionale variasjoner. Vi er for eksempel veldig store i Hå, som er landets største grisekommune, mens vi er mindre i Klepp og Time.

Færre, men størreDet har blitt færre, men større landbrukskunder i banken. I 2010 hadde Sparebank 1 SR-Bank 3,3 milliarder kroner i utlån til landbruket. Fordelt på 2700 kunder ga dette et gjennomsnittlig utlån til landbrukskunden på 1,2 millioner kroner. Seks år senere, i fjor, hadde samlete landbrukslån økt til 4950 millioner kroner til 2200 kunder. Dermed økte landbrukets gjennomsnittskunde lånenivået sitt i banken til 2,3 millioner.

Optimisme- Er dette et foruroligenede varsko, eller ser du det som et uttrykk for at landbruket i regionen har livskraft og optimisme?

– Jeg synes at vi opplever større optimisme nå enn før. Når vi har økt utlånene våre så er det naturligvis fordi vi har tro på næringas framtid i regionen. Svinenæringa har hatt bra inntjening de to siste åra. Sau har også fått et oppsving, mens melkeøkonomien har holdt seg mer stabil. Men utviklingen er et varsko om ei næring som blir mer og mer kapitalkrevende, ikke minst gjelder dette smågrisproduksjon, ammekuproduksjon og melkeproduksjon. Her må en jo også betale for kvoter i tillegg til alt det andre, sier Malmin.

God bedriftslederFor banken betyr det mye å ha tro på personen som satser. I svineproduksjonen har det blitt enda viktigere å være en god bedriftsleder. De som lykkes godt investerer ofte ikke i gode tider, men legger til side for å kunne bygge sten på sten også i vanskeligere tider.

– Vi kan si at vi legger mye vekt på betjeningsevne og produksjonsfaglig kompetanse. Men objektive bankkriterier teller fortsatt. Vi har lite tap, noen få i året, men det er ganske marginalt. Mislighold blant landbrukskunder er litt høyere enn hos boligkunder og lønnsmottakere, men sammenliknet med næringslivet for øvrig ligger landbruket absolutt i den beste enden. Landbrukskunden viser stor betalingsvilje, sier Morten Malmin.

Det er nesten ikke omsetning av landbrukseiendommer i det frie markedet i regionen. Men terskelen for å selge er lavere. De som overtar gjør det som regel for å drive eiendommen. Færre tar over av plikt.

Men betjeningsevne og sikkerhet er fortsatt avgjørende for store engasjementer.