Har fått flere fôrvurderingssystemer for gris

Har fått flere fôrvurderingssystemer for gris

Det ble heftig debatt og til dels amper stemning mellom private så vel som offentlige aktører under Norsvins fôringsseminar på Hamar i slutten av mai. Utgangspunktet var Felleskjøpets overgang til FEn i stedet for FEg.

Det kan være vanskelig nok for insiderne i fôrvarebransjen å henge med i svingene om dagen, og enklere blir det naturligvis ikke for den enkelte svineprodusent. På de neste sidene i Svin slipper vi derfor til Felleskjøpet og Norgesfôr med sine egne faglige syn på saken. I artiklene på disse to sidene skal vi fortelle litt om det som skjedde i saken på selve fôringsseminaret, hvor et 60-talls representanter for både kommersielle, faglige og tilsynsorienterte folk i fôrbransjen deltok.

FELLESKJØPET HAR SKIFTET

Utgangspunktet for debatten som oppsto på fôringsseminaret var slik; Hallgeir Sterten og Vidar Aglen, begge fra Felleskjøpet Fôrutvikling, ga en grundig gjennomgang av hvorfor felleskjøpene nå har gått over til et nytt nederlandsk fôrvurderingssystem hos gris, basert på standardisert ileal fordøyelighet i stedet for fecal fordøyelighet av aminosyrer. De mener at dette energivurderingssystemet gir riktigere energivurdering og rangering av råvarer enn det gamle FEg-systemet, som blant annet overvurderer energiverdien av proteinrike råvarer og fermenterbare karbohydrater. Dagens fôrvurdering (FEg) gir etter deres mening rett og slett dårligere produksjonsresultater, ikke minst i slaktegrisbesetningene. De mener også at dette er noe av grunnen til at vi i InGris-materialet ikke har sett den framgangen per kilo tilvekst i forhold til fôrforbruk som slaktegrisen skal ha avlsmessig potensiale til.

– Også internasjonale normer og internasjonal forskning baserer seg på nettoenergi og en annen vurdering av aminosyrene. Vi kan rett og slett ikke lenger basere fôroptimeringa og rådgivningen vår på et energi- og proteinvurderingssystem som er avleggs, sa Hallgeir Sterten blant annet.

VAR KJENT MED SVAKHETENE

Dette skapte debatt, og den er ikke ny. Det har lenge vært diskusjon om det norske energivurderingssystemet for svinefôr som ble tatt i bruk for ti år siden. Også den gang var mange klar over hvilke svakheter FEg-systemet hadde, men mente likevel at det kunne la seg forbedre og at det var det beste valget. De siste åra har stadig flere europeiske land tatt i bruk ulike varianter av nettoenergivuderingssystemer, som i tillegg til å vurdere energien bedre også skal gi riktigere vurdering av forholdet mellom energi og proteiner/aminosyrer.

Den siste vinteren har altså felleskjøpene valgt å gjøre noe med saken for sin egen del. Gjennom samarbeidet med andre europeiske samvirkeorganisasjoner har de nå valgt å gå for det nederlandske systemet (CVB). I tillegg til at det skal gi riktigere fôrvurdering, og dermed bedre fôring i det enkelte grisehus, åpner også dette systemet for større fleksibilitet i valg av råvarer til fôrproduksjonen. Det er naturligvis investert tid og ressurser i dette arbeidet. Men det vil overraske om ikke Felleskjøpet allerede har merket positive økonomisk effekter av at energivurderingen av proteinråvarer, som vanligvis er dyre, vurderes lavere enn før. Det nye systemet åpner for en oppgradering av fett og kornråvarer. Det siste vil naturligvis være et viktig poeng for den store kraftfôrprodusenten som også er markedets største kornkjøper. Felleskjøpet ser naturligvis at Norge allerede kan være i ferd med å etablere en mer eller mindre permanent overproduksjon av fôrkorn. Et tredje poeng for Felleskjøpet vil naturligvis være konkurransesituasjonen. I en overgangsfase vil det være vanskeligere å kikke dem i kortene, og det vil koste andre kraftfôrprodusenter penger å kjøpe seg inn i et nytt fôrvurderingssystem, i hvert fall av den typen felleskjøpene nå har valgt.

STERKE REAKSJONER

Mot denne bakgrunnen var det derfor ikke overraskende at det kom mange og til dels sterke reaksjoner på at Felleskjøpet nå har tatt dette grepet uten å trekke andre i fôrbransjen med i prosessen. Og reaksjonene kom ikke bare fra konkurrerende selskaper i bransjen, men også fra folk i Mattilsynet, Norsvin, UMB og andre. Torgeir Gjefsen fra Høgskolen Landbruk og Bygdenæringar sa det blant annet slik;

– Dette blir omtrent som om Reitan og Rema 1000-butikkene skulle begynne å operere med sin egen Reitan-kilo. Vi er en liten bransje i et lite land, og hele bransjen bør stå bak så grunnleggende ting som fôrvurderingsnormer. Et fôrvurderingssystem må være åpent og etterprøvbart, og derfor ber jeg Felleskjøpet besinne seg i denne saken. Jeg savner en offentlig myndighet som kan ta tak i dette, sa Gjefsen blant annet.

Til dette repliserte Hallgeir Sterten at Mattilsynet har fullt innsyn i det Felleskjøpet gjør.

MATTILSYNET BRUKER FEG

Mattilsynet, blant andre representert ved Hans Birger Glende, sa det slik;

– Å deklarere energiinnholdet i svinefôr er frivillig. Men hvis det skal deklareres, er det FEg som gjelder. Andre fôrvurderingssystemer skal ikke angis utenfor rammen av FEg-systemet. Det betyr at det fortsatt er dette systemet som må legges til grunn ved rådgivning, veiledning og lignende. Fra Mattilsynets side kan jeg si at vi ikke vil legge ressurser i å kontrollere hvilke energivurderinger som legges til grunn i rådgivning og veiledning. Vi vil bruke våre krefter i forhold til energivurderinger innenfor det gjeldende FEg-systemet, sa Glende.

Felleskjøpet deklarerer da heller ikke lenger FEg på innleggsseddelen.

– Vi ser oss tvunget til å gå vekk fra det gamle FEg. Jeg vet at det jobbes for å få til felles energivurderinger, men inntil videre må vi gjøre noe. Derfor har vi endret til nettoenergi og sif. Aminosyrer. FEn relatert til 1 kilo bygg blir slik at gamle FEg og nye FEn blir omtrent like nominelt, sa Hallgeir Sterten blant annet.