Har du oversikt over fôrforbruket?

Har du oversikt over fôrforbruket?

Kraftfôrprisen presser økonomien i svineproduksjonen. Fôrforbruket i ulike besetninger varierer enormt, og påvirker dekningsbidraget sterkt. Hva kan du gjøre med det?

Produksjonsrapporten i Ingris’ tilvekstdel gir deg oversikt over fôrforbruket i egen besetning.Økonomien i svineproduksjonen presses stadig mellom høye kraftfôrpriser og kjøttprisen. Høye kostnader til fôr gir store utslag i økonomien når 50 prosent av de variable kostnadene i slaktegrisproduksjonen er kraftfôr. Kraftfôrprisene er dessverre noe den enkelte svineprodusent i liten grad får gjort noe med. Det hver og en har stor mulighet til er og optimalisere drifta slik at fôrforbruket og dermed mengden fôr blir så lav som mulig.

I Norge har det vært liten tradisjon for å registrere tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris, og i 2009 var det bare i underkant av 15 prosent av de produserte grisene som hadde registreringer. På Norsvins fôringsseminar i slutten av mai kommenterte Barbro Mattsson i Svenska Pig at årsstatistikken for Ingris hadde mange sider med purkeresultater og kun inneholdt noen få slaktegrisresultater. Det er rart, når det ligger så mye penger i slaktegrisen.

Stor variasjon mellom besetninger

Når vi ser på de 126 besetningene som hadde registrert fôrforbruk hos slaktegris i 2009 er det store forskjeller (figur 1). Gjennomsnittlig fôrforbruk for slaktegris endte på 2,74 FEn per kilo tilvekst, mens beste besetning var helt nede på 2,01 Fen, og de med høyest fôrforbruk var på 3,5 Fen per kilo tilvekst. Når variasjonen mellom besetninger er på mer enn 1 Fen fôr for å produsere en kilo svinekjøtt gir dette store utslag i total fôrmengde, fôrkostnader og økonomi i svineproduksjonen (figur 2). Marginalverdien av +/- 0,1 FEn per kilo tilvekst er beregnet til 26 kr per gris (tabell 1). Om vi tar utgangspunkt i en besetning der resultatene er 950 gram daglig tilvekst, 2,75 Fen per kilo tilvekst, 60,7 i kjøttprosent og 1,5 prosent tap og kun varierer fôrforbruket. får dette store utslag i dekningsbidraget per gris (figur 3). Hvor på skalaen ligger din besetning?

Resultatene finnes i produksjonsrapporten

De store variasjonene i resultat mellom besetningene indikerer at svært mange har store uutnyttede potensialer i produksjonen. For å vite hva som skal forbedres og hvordan, må vi ha oversikt over dagens resultater. Resultater må også til for å måle effekten av tiltakene som eventuelt settes inn.

For å kunne beregne resultatene for slaktegris må du ha gjort nødvendige registreringer av innkjøp eller overflytting av gris, døde griser underveis, slakteoppgjør, innkjøp eller forbrukt mengde fôr, og status dyr og fôr på lager.

Produksjonsrapporten for slaktegris bestilles under punktet ”p-rapport” i hovedmenyen i Ingris. Rapporten kan bestilles på perioder som samsvarer med statusene som er registrert for dyr og fôr. Det kan bestilles inntil fire selvbestemte perioder på samme p-rapporten. Resultatene for periodene vises i kolonner på rapporten. P-rapporten i Ingris inneholder mange nøkkeltall for slaktegrisproduksjon inndelt i undergruppene økonomi, fôr, diverse, kjøttprosent, vektgruppefordeling, helseforhold og oppsummering per fôrmiddel. I tillegg kan du velge å få med en tabell med mer økonomisk utdyping. Et utvalg av nøkkeltallene på p-rapporten er:• DB per gris – Dersom du har registrert pris på dyr, fôr og andre kostnader beregner Ingris dekningsbidrag. • Daglig tilvekst • Antall beregna slaktegris• Produserte kilo per bingeplass• FEn pr kilo tilvekst – fôrforbruk per kilo tilvekst• Fôrkostnader per kilo tilvekst, kroner• Vekt ved innsett – gjennomsnitt• Slaktevekt – gjennomsnitt• Fôrdager per beregna gris – hvor lang tid hver gris bruker• Kjøttprosent totalt – gjennomsnitt for alle griser• Kjøttprosent i ulike vektklasser• Andel slakt i ulike vektgrupper • Sykdomsanmerkninger• Døde• Kasserte

Vurdering av resultatene og tiltak

De ferdige resultatene på p-rapporten må gjennomgås og vurderes om de er gode nok eller ei. Det kan være naturlig å vurdere resultatene opp mot egen plan, andre svineprodusenter, og gjennomsnittsresultater for ulike grupper. Rådgivere i slakterier og fôrfirmaer stiller gjerne opp som diskusjonspartnere, og kommer med forslag tiltak som kan bedre produksjonsresultatene, som for eksempel reduksjon i fôrforbruk. Om du trenger hjelp til å komme i gang med registreringene, så ta kontakt med rådgiver i slakteri, fôrfima, Animaila eller Norsvin og bli med på Aksjon fôrregistrering.

Figur 1: Fordeling av slaktegrisresultater på fôrforbruk per kilo tilvekst 

Figur 2: Fôrutnyttelse og DB-indeks hos 126 besetninger med fôrregistrering hos slaktegris i 2009. Basis er 269 kr per gris (950 gram daglig tilvekst, 2,75 Fen per kilo tilvekst, 60,7 i kjøttprosent og 1,5 % tap). 

Figur 3: Økonomisk utslag ved ulikt fôrforbruk ved ellers like forutseninger (950 gram daglig tilvekst, 60,7 i kjøttprosent og 1,5 % tap)

Tabell 1: Marginalverdier per gris i slaktegrisproduksjon – DB-indeks

Nøkkeltall Marginalverdi+/- 0,1 FEn per kilo tilvekst 26 kr+/- 1 gram daglig tilvekst 30 øre+/- 1 prosentpoeng i kjøttprosent 32 kr+/- 1 prosentpoeng i dødlighet 13 kr