Har bygd mesteparten sjøl

Bildet: Det blir to slike avdelinger med plass til 34 binger i hver. Takhøyden er tre meter.

Støpingen av det nye slaktegrishuset startet for fire år siden. Det første året ble såle, gjødselrenner og vegger støpt. Men så kom vinteren, og golvet ble støpt sommeren etter. I 2019 begynte Halvor Stenberg (34) å sette opp reisverket. Og det meste av ramme­verket er satt opp av tømmer som han har hogd sjøl i egen skog. Den utvendige kledningen kommer også fra eget tømmer. Han liker seg i skogen. 

Taksperrer, taklekter og vinduer er riktignok kjøpt inn, men portene har han lagd sjøl. Til og med porthengslene er sjøllagde med god hjelp av svogeren. Og portene er store. Hovedporten inn til rommet hvor fôrsiloer, flis og fôringsanlegget skal stå er hele fem meter høy. Fortsatt er det mye å gå på innenfor porten før en når taket. Halvor valgte seg en takvinkel på hele 27 grader for at bygget skulle se pent ut fra utsiden.

Byggeprosjektet er gjennomført med god støtte i form av rabatter på trevirke fra Romedal Almenning, samt litt støtte til gjødselkummen. Innovasjon Norge har også bidratt med støtte til den. 

Med god takvinkel, utskjæringer og utvendig kledning fra egen skog tar grisehuset til Halvor
Stenberg seg godt ut i kulturlandskapet.

Biorest
Det aller første som ble gjort var å sette opp gjødselkummen. Halvor fikk tak i en restkum som ferdig oppsatt kostet 120 000 kroner. Men med ­støping av plate og det hele ble totalkostnaden 340 000 kroner. 

Nå er det biorest fra Lillehammer i gjødselkummen. Biorest (råtnerest) er den flytende delen av matavfallet etter produksjon av biogass (metan). Ved å sentrifugere dette får en ut en fast del som brukes som jordforbedringsmiddel, og en flytende del med 2-3 ­prosent tørrstoff. Det er denne delen som kalles biorest. Det skal han spre som jordforbedring/gjødsel til våren. Bakgrunnen for dette er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgivning Innlandet og Mjøsanlegget på Lillehammer. Utprøving viser at biorest er et godt gjødselmiddel. Hvis en har mulighet til å ta imot dette utenom spredeseongen, får en også betalt kr. 15 per kubikkmeter ifølge selskapets hjemmesider. 

Kjøpte garden
Vi er på garden Skytra i Romedal i Stange. Garden ble kjøpt på det frie markedet i 2012, og de startet med å grøfte eiendommen. Halvor er sjøl fra en gard i Romedal, og hadde i flere år drevet med slaktegris på farens eiendom. Nå er det broren til Halvor som har overtatt den.

Men på Skytra hadde det vært drevet med økologiske griser før Stenberg kjøpte eiendommen. Broren og Halvor fortsatte med tradisjonell slaktegrisproduksjon i potetbua på Skytra i noen innsett. Det var tre binger i den, og talle­gulv. Men hvis slaktegris skulle bli en varig og viktig produksjon på ­garden, måtte det bygges nytt. 

Og nå har huset så absolutt tatt form. Det mangler innvendige veggkledning og innredning, men innredningen er kjøpt og betalt. Halvor kjøpte den av en som drev med salg av innredning og hus, men som nylig avviklet firmaet sitt. Halvor ser for seg å skru opp innredningen sjøl, men selgeren har lovt å bli med i starten og peke og forklare slik at han kommer riktig av gårde med den jobben.

Mye jobb
– Jeg skulle jo vært ferdig med huset tidligere, men jeg har nok vært litt for slepphendt med å ta på meg snekkerjobber og andre jobber utenfor egen gard. På den andre siden har det gitt meg muligheter til å få byttejobber i retur her hjemme. Elektrikeren blir vel den siste som blir innleid her, og det blir sikkert ikke billig. Men totalt sett så ser jeg for meg å få opp dette huset for fire-fem millioner kroner, sier Halvor.

Stort
Huset har ei total grunnflate på 1200 kvadratmeter. Det blir et tradisjonelt konsesjonshus med to like slakte­gris­avdelinger, hver på litt over 450 kvadrat­meter. Det blir 34 binger i hver avdeling med plass til ti slaktegriser i hver. Takhøyden i avdelingene blir tre meter. Det er vakumutgjødsling i huset, og fôringa skal baseres på ­tørrfôring. 

Det gjenstår å finne ut hvilket fyrings­alternativ som skal velges. Det gjenstår også å skaffe seg en avtale som sikrer gode smågrisleveranser, helst fra en eller to stødige produsenter. Men slakteriene er ivrige etter å få tak i den nye produsenten, så det løser seg nok.