Publisert: 18.11.2009 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Har 35 avvente per årspurke

– Det er mulig å løfte seg. Vi må ikke glemme at det avvennes griser også fra store kull. Derfor er det mulig å produsere 35 avvente per årspurke. Det bekrefter danske dyrleger.


Har 35 avvente per årspurke

– Det er mulig å løfte seg. Vi må ikke glemme at det avvennes griser også fra store kull. Derfor er det mulig å produsere 35 avvente per årspurke. Det bekrefter danske dyrleger.

Under et påbyggingskurs for cand. pig-er som Norsvinskolen arrangerte tidlig i vår la de danske svinedyrlegene Flemming Thorup (Dansk Svineproduktion) og Helle D. Kjærsgaard (Nordvet Svinerådgivning Aps) fram hva som kreves. Det er mye, men det finnes produsenter som får det til i store besetninger over tid. Men mange er det ikke av dem, heller ikke i Danmark. Kjærsgaard har imidlertid to produsenter i sin praksis som har greid kunststykket over tid.

 

– Det avvennes også grisunger fra store kull. Vi må ikke glemme det. Se på mulighetene, ikke begrensningene. For å få til et slikt resultat må vi ha 2,33 kull per årspurke og 15 avvente per grising. Og det er jo nettopp her utfordringen ligger. De som får til dette bygger opp en lagfølelse i arbeidsstokken sin som et lag i superligaen. Svineprodusenten ser på seg selv som trener, og bygger opp medarbeidere på forskjellig vis for å stimulere topp resultater, sa Thorup.

 

Store forskjeller

 

Det er som kjent ganske store forskjeller i måten å drive på under danske og norske forhold. Mens danskene har 26 diedager per gris, har vi for eksempel 35 i Norge. De har også satt bruken av ammepurker i et helt annet system enn det vi vanligvis gjør. I Kjærsgaards ene besetning (se egen ramme) som lykkes med å greie 35 avvente, er det 1250 årspurker i et dansk SPF-system. En kjede blir aldri sterkere enn det svakeste ledd, og det gjelder så absolutt i smågrisproduksjon også. De to svinedyrlegene brukte derfor mye tid på å snakke om detaljene rundt de mest avgjørende punktene som ligger til grunn for superresultatene;

 

• Grisingen

• Råmelktilgangen

• Kullutjevningen

• Håndteringen av de minste grisene

• Melkeproduksjonen

• Avvenningen

 

Hvis ei purke har 16 spener, så blir de brukt. Et eksempel; 39 pattegriser fordeles på tre purker med 11 til den ene, 13 til den andre og 15 til den tredje. Ved det siste tilfellet, hos den purka som har 15 smågriser, øker ikke overraskende smågrisdødeligheten en del i forhold til de som har færre, og avvenningsvektene ved 24 dager synker ned mot 7 kilo eller så vidt under dette. Et poeng som Flemming Thorup understrekte var at de minste grisene ikke skal tørkes av de første timene etter grising. De må hjelpes til juret, sikres ei spene og råmelk, og de må hjelpes inn i smågrishjørnet. Både ett- og totrinns ammepurkeløsninger tas i bruk. Oppsamlingspurkenes smågriser flyttes til seksjonerte smågrisavdelinger. Dette øker fravenningsvektene og reduserer sykdomsbehandlingene.

 

Motivasjon og ledelse

 

God driftsledelse er helt avgjørende for å få ambisiøse og kompliserte produksjonssystemer til å fungere. Det må være helt klart hvem som har ansvaret for hva. Det er en selvfølge at det som skal gjøres blir gjort, og det er tindrende klart for alle hvem som gjør hva i helgene, hvordan og hvorfor. Når ble akkurat denne purka sist undersøkt? Ble denne smågrisen behandlet i dag? Den som har ansvaret må ha full oversikt. 

 

Et eksempel

 

– 1250 årspurker i SPF

– Har tidligere hatt mykoplasma og den aggressive lungesyken AP2, samt PRRS

– Det kjøpes inn ungpurker, cirka 600 i tre omganger hvert år via karantene

– Intern kunstig inseminering

– Selger 7 kilos griser

– Har hatt ca 35 griser per årspurke det siste halvannet året

– 1 fast ansatt på åttende året i fødeavdelingen

– 2 rumenere i fødeavdelingen, hvorav én med varierende arbeidsoppgaver

– 1 fast utdannet på sjette året i gjeldpurkeavdelingen

– 1 fast ansatt på drektighets/ungpurkeavdelingen

– Eieren går ved behov på flytende skift i hele produksjonen, og passer kontoret. Viktigste oppgave; lede, motivere og vise medarbeiderne resultatene

 

 Årsrapport 2008

 

Nøkkeltall               Nivå 2008               Mål 2008

Levende fødte       15,7                        15,8

Dødfødte                1,5%                       1,4%

Avvente per kull     14,5 1                     4,7

Omløp                     3,3%                       3,4%

Drektighetsprosent 96,5                      96,3

Kull per årspurke    2,37                        2,37