Publisert: 28.10.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Har 20 avtaler om vaksinekastrering

Nortura Steinkjer har klart størst erfaring med å ta i mot vaksinekastrert hanngris i Norge. Så langt synes slakteriet at slaktingen av såkalte Vak-griser har glidd rimelig greit.


Har 20 avtaler om vaksinekastrering

Nortura Steinkjer har klart størst erfaring med å ta i mot vaksinekastrert hanngris i Norge. Så langt synes slakteriet at slaktingen av såkalte Vak-griser har glidd rimelig greit.

Ved utgangen av september var til sammen 4000 Vak-griser slaktet fra Norturaprodusenter, og det er også andre Norturaslakterier som har erfaringer. Men Nortura Steinkjer har som kjent en samarbeidsavtale om også å slakte grisene fra produsenter som leverer til slakteriet Midt-Norge. Herfra slaktet de også 1055 Vak-griser i samme periode. I sum er derfor Steinkjer-anlegget Norges største griseslakteri. Totalt for hele landet var det slaktet 6789 Vak-griser ved utgangen av september.

 

Avvik straffes

– Hvordan kvalitetssikrer slakteriet at det ikke slipper igjennom hanngriser med androstenonverdier over tillatt grensenivå, spesialveterinær Oddbjørn Kjelvik i Nortura Steinkjer? – Hos oss er det kvalitetslederen som tegner avtaler mellom slakteriet og produsentene, og følger opp at ting skjer på riktig måte. Videre er inntransportslederen ansvarlig for at innmeldinger og inntransport av Vak-griser går riktig for seg, for eksempel at det er riktig antall dyr som leveres. Kopi av vaksinasjonsattesten fra veterinæren skal ligge ved i hver leveranse. Antall leverte skal stemme med vaksinasjonsattesten, og hvis det er avvik mellom antall vaksinerte og faktisk leverte griser beregnes det et gebyr på 1200 kroner per dyr. Vår oppgave er å kontrollere at Animalias regler etterleves. De gjelder for hele kjøttbransjen. Min rolle er å samarbeide med de som har inngått avtaler, samt gi råd til produsenter som ønsker å prøve dette, sier Oddbjørn Kjelvik.

 

Stikkprøver og mistanke

– Hva slags overvåkning gjør slakteriet? – Produsenter som har avtale om å levere Vak-griser trekkes 30 øre per kilo i forhold til vanlig oppgjørspris. Dette skal dekke de ekstra kostnadene vi har med å kontrollere dyra. Det er viktig at prøvetakingen fungerer. Den er basert på stikkprøver og er risikobasert. I starten fungerte nok ikke dette alltid like godt, men nå har vi økt trykket i prøvetakinga. Og produsentene ser at det ikke bare er tomme trusler vi farer med. Den første bota på 10 000 kroner er allerede gitt. Tilfeldig testing skal skje av minst én prosent av alle leverte vaksinerte griser. – Og alle Vak-griser merkes spesielt av produsenten? – Ja, alle Vak-griser skal være tatovert med produsentnummer og Vak-merke. For å forenkle jobben for produsentene jobber vi nå med å utvikle ei klubbe som gir tilstrekkelig informasjon med ett klubbeslag. Men hvis det klubbes med lite sverte, kan det være en utfordring å tolke informasjonen på slaktelinja. Det krever tid. – Hvor trygge kan forbrukerne være på at det ikke slipper gjennom griser med rånesmak? – Ja, det er jo hovedspørsmålet. Hvis alle gjør ting riktig hver på sin plass, så skal dette gå bra. Vi kan imidlertid ikke garantere hundre prosent at det ikke kan skje en glipp. – Men hittil har dere ikke fått forbrukerklager på rånesmak i kjøttet? – Nei. Men så er det jo relativt veldig få Vak-griser som er sluppet ut i markedet. Derfor er det viktig at vi vinner erfaringer før volumene eventuelt blir riktig store. – Hva mener du om immunologisk kastrering kontra dagens modell med veterinær kastrering under bedøvelse? – Jeg tar ikke stilling til den ene eller andre metoden. Begge er tillatt, og vi forholder oss til det, sier Kjelvik.

 

Bedre resultater

Han sier også at slakteriets erfaringer stemmer med de resultatene som Svin presenterte i nr. 7 av Felleskjøpets nye fôringsforsøk med vaksinekastrert gris. Kjøttprosenten har tatt seg opp, ikke minst etter at kravet til andre og siste vaksinering er satt til 21-70 dager før slakting. Hvis en vaksinerer andre gang tre uker før slakting så har de økonomiske resultatene bedret seg sett med produsentøyne. Men én ting er gjennomsnittstall. Variasjonen mellom besetninger kan fortsatt være store, noe som i mange tilfeller ha med ulike fôringsregimer å gjøre.

 

Billigere smågris

– Hva skjer med smågrisprisen når smågrisprodusenten slipper utgifter til kastrering og overfører dem til slaktegrisprodusenten? – Hos oss i Nortura har vi redusert smågrisprisen med 10 kroner stykket som følge av dette. Hvis selger og kjøper av smågris blir enige, så er det greit. Men det blir spennende å se hvor flinke og nøye slaktegrisprodusentene er til å følge opp alle detaljene hvis metoden griper om seg i vesentlig større grad enn i dag. Ofte ser vi at daglig oppfølging og rutiner kan være mer krevende i enkelte slaktegrisbesetninger enn i purkebesetningene. Men hvis slaktegrisprodusenten ser økonomisk gevinst i denne måten å gjøre det på, så er det muligheter ved god oppfølging, sier Oddbjørn Kjelvik.