– Håper de har fokus på dyra

Det sier Bjørn Ståle Bekkeheien. Lederen i Norsvin sør-vest synes at de som kommer på tilsyn bør være opptatt av om bonden har en plan for hvordan ting skal gjøres med dyra om det tilstøter dem noe, og dyras tilstand og velferd generelt. I Norsvin sør-vest er det 360 medlemmer. Om ikke Bjørn Ståle kjenner riktig alle sammen, så kjenner han mange av dem.  

– Det har vært litt slik at et avvik er et avvik, sjøl om det bare manglet et lysrør i taket. Jeg er opptatt av at en skal ha fokus på de rette tingene når tilsynet gjennomføres, sier Bekkeheien. 

En gylden anledning
– Tror du det er mange svineprodusenter som skjelver i buksa for å få tilsyn i vinter?

– Jeg håper og tror ikke det. Jeg håper at alle har en god holdning, og at mange har lært av den forrige tilsynskampanjen. Jeg vil heller snu på det og si at nå har svineprodusentene en gylden anledning til å vise at vi gjør mye bra i vårt daglige arbeid i grisehuset. Nå har vi sjansen til å fjerne verstingstempelet, og rette opp inntrykket. Jeg tror det har skjedd noe med holdningen til produsentene. Markedet har også snudd seg til det bedre, så nå må vi vende godsida til og ta den utfordringen som tilsynskampanjen representerer. En glad bonde sprer positivitet også i grisehuset, sier ­Bekkeheien.

«Smilefjos Rogaland»
Han er også med i styringsgruppa for «Smilefjos Rogaland» som er nedsatt med støtte fra Rolf Gunnar Husveg hos Fylkesmannen. Inspirasjonen er trolig hentet fra restaurantverdenen, hvor det som kjent deles ut smileys i ulike valører. Kan dette være noe også i husdyrholdet?

– Jeg tror at det har skjedd noe også i Mattilsynet etter erfaringene fra forrige tilsynskampanje. Etter at toppsjefen gikk på dagen har det vært jobbet en del internt med holdninger og oppførsel ved besetningsbesøk. Jeg tror det er tid for å trykke på «reset»-knappen nå. Det som var, er ikke. Jeg forventer også at svineprodusentene tar imot inspektørene på en OK måte. Det må være dialog mellom partene, ikke fronter. Og Mattilsynet må vi ha, sier han. 

Men det som kjent mennesker som jobber med dyr, og mennesker kan gjøre feil. Avvik kan forekomme, men Bekkeheien håper at det ikke skjer når det gjelder helhetsbildet av hvordan dyra har det. 

– I vår organisasjon har vi ofte dyre­velferd på agendaen, og vi kan ikke slippe den ballen. Folk får heller bli litt lei dette «velferdsmaset». Jeg håper at både inspektører og bønder oppfører seg som folk, og at inspektørene går etter ting som virkelig betyr noe for dyra, sier Bekkeheien. 

Bør få litt varsel
Han sier at det plutselig kan skje ting i et grisehus som ikke er i tråd med ­planen. Derfor mener han at produsentene bør få en times varsel før besøket, slik at bonden får tid til å senke skuldrene før tilsynet starter. Grunnleggende forhold kan uansett ikke rettes opp i løpet av så kort tid. 

– Mattilsynet gjør sin jobb. Det tas bilder, og det lages offentlige rapporter. For mange produsenter er dette skummelt. Alle vet at ting skjer, og at vi kan overse en ting, eller gjøre en gal vurdering. Men det er helheten i jobben som gjøres som er viktig etter mitt skjønn. Det er viktigere at bonden gjør de riktige tingene, enn at dette dokumenteres på et papir. Mye handler om å gi dyra nok plass, og der tror jeg mange produsenter nå har redusert presset i bingene sine, både smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter. Det er en bra begynnelse, sier Bjørn Ståle Bekkeheien.