Hanngrisprosjektets historie

– Vi lyktes ikke med målet om 10 prosent vaksinekastrering i 2015. Vaksinekastrering er neppe den endelige løsningen, men det er foreløpig det vi har.

Hanngrisprosjektets historie

– Vi lyktes ikke med målet om 10 prosent vaksinekastrering i 2015. Vaksinekastrering er neppe den endelige løsningen, men det er foreløpig det vi har.

Det sa fagdirektør Ola Nafstad i Animalia sitt foredrag om råneproduksjon og alternativer til kastrering på Gris i ’16.

– Norske dyr er disponert for ganske høye nivåer av androstenon og skatol. Skal vi lykkes med arbeidet for å unngå hanngriser i kjøtt markedet er vi avhengig av en god og effektiv online-målemetode på slaktelinja, sa Nafstad.

65 VAKSINESVAR
Det var 65 svineprodusenter som svarte på spørreundersøkelsen. De brukte metoden fast på det tidspunktet, men det er flere besetninger som bruker Improvac, vaksinen som brukes for å bremse utviklingen av rånestestikler.

– Vi har gjort tiltak for å øke interessen for bruken av vaksinen. Men vi må konstatere at bruken av Improvac ikke har slått igjennom hos produsentene. I 2014 var det åtte prosent, henholdsvis 19 prosent av prøvene i stikkprøveprogrammet, som hadde androstenonverdier over grenseverdien. Disse prøvene ble ikke tatt fra et representativt utvalg av vaksinerte griser, men fra griser der vaksinasjonen bedømt etter testikkelstørrelse hadde hatt liten effekt. I 2015 hadde dette økt til 19 prosent av prøvene i stikkprøvekontrollen. I tillegg til dette har vi fått rapporter om produsenter og veterinærer som rapporterer om bivirkninger som følge av vaksineringen, blant annet sjokk med dødsfall. Faktisk har så mange som én av fire erfart dødsfall som følge av behandlingen. Det er egentlig litt overraskende at vi ser så stor variasjon i effekten av vaksinen, sa Nafstad.

LANG PROSESS
Forsøk med hanngrisproduksjon startet allerede på 90-tallet. I 2002 kom forbudet mot kirurgisk kastrering av hanngriser fra 2009. Dette førte til at et storstilt hanngrisprogram med mange forskningsprosjekter ble gjennomført i perioden 2004 – 2008. Ved utløpet av dette forskningsprosjektet var det klart at det ikke forelå noen enkle og raske løsninger på problemet, og politikerne utsatte kastreringsforbudet på ubestemt tid.

« – Vi leter fortsatt etter en sikker metode som kan fungere på slaktelinja, sa Ola Nafstad i Animalia og Eli Grindflek i Norsvin.»

Året etter, i 2009, ble Improvac, vaksinen som skulle løse kastreringsproblemet, godkjent i Norge. Tre år senere kom første utgave av kjøttbransjens interne klassifiseringsvedtak som følge av bruk av vaksinen. I 2010 vedtok EU at medlemslandene skulle stanse kirurgisk kastrering av hanngriser fra 2018.

NY FORBRUKERUNDERSØKELSE
Hva mener så forbrukerne om dette? Det har vært gjort undersøkelser for mange år siden (2008) som viste at 67 prosent av forbrukerne aksepterte kirurgisk kastrering med bedøvelse, den metoden som fortsatt brukes i Norge. En ny forbrukerundersøkelse av forbrukernes holdning til ulike kastreringsmetoder skal i følge Nafstad gjennomføres nå.

STOR ARVBARHET
Kan avl og genetikk løse utfordringene? Forskningsansvarlig Eli Grindflek i Norsvin var utfordret til å si noe om dette. – Duroc har mer androstenon enn landsvin, og landsvin har mest skatol. Det vi vet er at arvbarheten for androstenon er stor, 48 – 53 prosent. Den er forholdsvis stor for skatol også. Men utfordringen er at det også er høy genetisk korrelasjon til fruktbarhet. Det er viktig å ta hensyn til reproduksjonsegenskapene hos purker også, sa Grindflek.

NESE OG LUKT
I Nederland og noen få andre land bruker noen slakterier “human nose score”, der ansatte på slaktelinja lukter på slaktet for å vurdere utsorteringen av hanngriser. Den er subjektiv og har relativt lav arvbarhet, men er billig og gjennomførbar.

– Nederlenderne er tøffe som tør å bruke metoder som “human nose score”. Men løser det egentlig problemet? Tør vi bruke det i Norge? Jeg tror mange vil si nei til at dette er løsningen, sa Eli Grindflek.

Norsvins internasjonale samarbeidspartner Topigs har imidlertid også selektert avlsmessig for å redusere hanngrisproblemene. For å beregne avlsverdiene bruker de “human nose score” og rånesmak fra fett-biopsier av levende dyr. Dette koples sammen med genominformasjon, og slik kan en finne avlsverdi for rånesmak på genomnivå. Avkommet har da kanskje 40 prosent mindre sjanse for å bli klassifisert som slakt med rånesmak.