Hanngrisoppdrett og politikk

Om tre år kan hanngrisoppdrett være et vanlig syn i Norge, med mindre lovgivende myndigheter revurderer sitt tidligere standpunkt. En betydelig andel av disse grisene vil utvikle uønsket lukt og smak på kjøttet. Problemet med rånelukt og rånesmak på kjøttet er som kjent årsaken til at de fleste land med svineproduksjon også kastrerer hanngrisene sine.

Det er ikke lenge til 1. januar 2009. Hvor står vi egentlig nå, tre år før forbudet trer i kraft? I dette nummeret av Svin beskrives noe av forskningen og arbeidet som skjer for å prøve å løse problemene. Det står respekt av den omfattende jobben som norske forskningsmiljøer gjør for å finne løsninger. Det samme gjelder svineprodusentenes innsats. Ingen andre svineprodusenter i verden bruker veterinærer til å bedøve hanngrisene før kastrering slik som her. Norge er med andre ord et dyrevelferdsmessig foregangsland allerede. Det er ingen klare tegn til at andre land er i nærheten av å gå så langt som Norge nå gjør på dyrevelferdens område. Dette bør være et alvorlig tankekors for alle som føler ansvar for at vi skal ha ei konkurransedyktig og levedyktig norsk svinenæring også i framtida.

Men fortsatt er det slik at vi ikke har noe klart og tydelig alternativ til kastrering. Hvis politikerne står fast på kravet om kastreringsforbud fra 1. januar 2009 uten at det foreligger akseptable alternativer til dagens praksis, så står norsk svineproduksjon overfor et kjempeproblem. Det samme gjør forbrukerne. La oss håpe og tro at vi ikke stiller oss i en slik situasjon.

La oss håpe at politikerne bruker de tre neste åra til å sette seg inn i hva som faktisk gjøres for å løse problemet, at de dernest vurderer konsekvensene av sitt tidligere vedtak, og at de endelig bruker sin sunne fornuft og dømmekraft til å revurdere tidligere holdninger hvis det ikke presenteres akseptable alternativer til kastrering innen tidsfristen.