Hanngrisforskning over i en ny fase

Hanngrisforskning over i en ny fase

Hanngrisforskningen fram mot år 2009 går nå inn i en ny fase, etter at forprosjekteringen er over. Med Norges Forskningsråd i spissen dras det i gang et nasjonalt forskningsprogram.

Utgangspunktet er den forskningen som allerede er gjort, og som ble samlet i en egen rapport 1. juni 2003. 1. februar var søknadsfrist for nye forskningsprosjekter. Håpet er å få til et spleiselag med flere bidragsytere, slik at forskningsprogrammet får nødvendig omfang og kvalitet med tanke på å kunne iverksette Stortingets vedtatte forbud mot kastrering av gris uten store negative konsekvenser for næringen.

Ingen andre land har vedtatt forbud mot kastrering av gris. Det er heller ingen andre land som i likhet med oss har innført krav om at all kastrering av smågris skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse.

Fram til 2002 har Norge kastrert gris som i andre land hvor kastrering av gris gjennomføres rutinemessig. Grunnen er å unngå at en del av slaktene utvikler uønsket rånelukt og rånesmak.

Næringskomitéen har bedt regjeringen sette i verk tiltak for å få andelen utsorterte råner under 5 prosent innen utgangen av 2008. Komitéen ber videre regjeringen sette i verk tiltak for å utvikle bruksområder for svinekjøtt med rånelukt.

De økonomiske konsekvensene av stortingsvedtaket er store. Svineprodusentenes inntektstap som følge av utsorterte slakt er beregnet til 360 – 400 millioner (NOK) per år ved 40 prosents utsortering. Driftskostnader og analysekostnader ved slakteriene kommer i tillegg, likeledes økonomiske markedstap som følge av negative forbrukerreaksjoner.

Nedenfor følger en oversikt over en del hovedområder innen hanngrisforskning;

GENETIKK

Norge har lang erfaring med effektivt avlsarbeid med svin. En forutsetning for å lykkes med avlsarbeid er at det foreligger genetisk variasjon for de egenskaper en ønsker å påvirke. Det er dokumentert betydelig genetisk variasjon, både innen og mellom raser, for både androstenon og skatol. Det er påvist genetisk sammenheng mellom rånelukt og kjønnsmodning hos hanngris, og mellom kjønnsmodning hos hanngris og purker.

Det blir derfor en utfordring å sikre at seleksjon for lavere androstenonnivå foregår uten negativ effekt på reproduksjonen. Ved å senke frekvensen av gener som er assosiert med høyt nivå av rånelukt, vil vi over tid kunne komme ned på et akseptabelt nivå av utsortert gris. Dette vil kunne oppnås ved kombinasjon av tradisjonell genetisk seleksjon og bruk av nye molekylærgenetiske metoder. Avlsarbeid foregår på nasjonalt nivå, og vil komme alle svineprodusenter til gode. I tillegg vil det kunne gi Norge et attraktivt produkt for eksport. Genetisk forskning bør prioriteres høyt.

FÔRING

Nyere forskning har vist at endringer i fôringsregimer kan gi store utslag på skatolnivået i fett. Dette gjør det spesielt interessant å undersøke hvordan endrede fôringsregimer virker inn under norske forhold. De mest lovende studiene som er gjort i senere tid går på fôring med potetstivelse. Dette og andre fôringsregimer som det kan være aktuelt å benytte som sluttfôring (siste 1-2 uker før slakting) er særlig aktuelle. Internasjonale studier tyder på at fermentert eller mysebasert våtfôr også har reduserende effekt på skatolnivået i slakt, og bør utredes nærmere under norske forhold. Fôringsforsøkene bør være konsentrert om fôrmidler og fôringsmetoder som er tilgjengelige og økonomisk forsvarlig til bruk i norsk svineproduksjon.

Mulighetene for å redusere skatolnivået i slakt ved hjelp av fôringstiltak synes gode. Fôringsrelaterte tiltak vil ha rask innsettende effekt, og vil derfor kunne være med å redusere problemet også på kort sikt. Forskning på fôringsrelaterte tiltak bør derfor prioriteres.

MILJØ- OG BESETNINGSFAKTORER

Flere besetningsrelaterte faktorer er korrelert med skatolnivået i fett. Det har likevel vist seg å være vanskelig å få ønsket effekt når tiltak i tråd med denne kunnskapen implementeres i besetninger. Det blir derfor avgjørende å prøve ut de mest interessante tilnærmingene under norske forhold før en kan si om dette kan ha vesentlig effekt i norske besetninger. Det er indikasjoner på at forskjellige driftsformer kan påvirke nivåene av androstenon og skatol ved at de påvirker tidspunkt for kjønnsutvikling. Det er ønskelig at arbeidet med å avklare effekten av gruppesammensetning videreføres, og at arbeidet bygger på de erfaringer og resultater som oppnås i pågående prosjekt. Atferdsstudier bør inkluderes i eventuelle framtidige prosjekter.

UTSORTERINGSMETODER

Det er helt nødvendig å utvikle metoder for utsortering som tar hensyn til både androstenon og skatol, og evt. også andre sensoriske egenskaper. Det er et krav at metoden(e) er raske nok til å kunne benyttes on-line, slik at slaktene kan sorteres fortløpende på slaktelinja.

Metoden(e) må også være tilstrekkelig sikre, være kalibrert mot sensoriske panel, og være økonomisk akseptable.

Videre vil det være nødvendig å industrialisere den eller de metoder som velges for å tilpasse metoden til on-line bruk på slakteriene. Betydelig arbeid er lagt ned for å komme fram til hurtigmetoder for påvisning av rånelukt. På tross av dette er det bare for skatol det per i dag finnes en slik metode. Det vil være aktuelt å jobbe med flere forskjellige tilnærmingsmåter samtidig. Hvis flere metoder er aktuelle, bør de samme prøvene benyttes for utprøving av de ulike metodene, slik at resultatene blir sammenlignbare.

Både for forskningsarbeidet innen deteksjon og for de andre områdene innen hanngrisforskningen er en avhengig av å ha et referanselaboratorium for androstenon og skatol. Dette må bygges opp.

ANVENDELSE AV KJØTT FRA HANNGRIS

Selv om andelen slakt som må utsorteres reduseres betraktelig, vil det fortsatt være nødvendig å finne alternative bruksområder for dette kjøttet. Hvis kjøttet skulle gå direkte ut på markedet vil det medføre negative forbrukerreaksjoner, og sterke negative konsekvenser for norsk svinekjøttproduksjon. Det er viktig at en med utgangspunkt i forbrukernes krav søker å finne tilfredsstillende løsninger. Per i dag vet man for lite om den norske forbrukers følsomhet for rånelukt, og dette er det sentralt å få kartlagt. For å kunne utvide bruksmulighetene for kjøtt fra ukastrert hanngris er det også viktig å kjenne hanngriskjøttets andre sensoriske og produksjonstekniske egenskaper. Videre bør et forskningsprosjekt innen produktutvikling omfatte forsøk med utblanding, bruk av renskåret kjøtt, produkter til kaldt konsum, gjenoppvarmede produkter og smakskamuflasje. Det må også utarbeides grenseverdier for androstenon og skatol i de forskjellige produktene.

KJØNNSSEPARERING AV SÆD

Kjønnsseparering av rånesæd for å produsere kull som utelukkende består av hunngriser vil være en god måte å løse råneluktproblematikken på. Internasjonalt har det blitt gjort framskritt på området de senere år, men veien fram til å kunne nytte dette rutinemessig i slaktegrisproduksjonen synes fortsatt lang.

Risikoen for at man, på tross av betydelig ressursbruk, ikke vil lykkes å komme fram til en løsning før 2009, gjør at vi på det nåværende tidspunkt ikke utelukkende kan satse på denne forskningen. Norge bør imidlertid innlede samarbeid med et ledende internasjonalt miljø på området, og klarlegge om det er grunnlag for tyngre satsing på forskningsområdet i perioden 2006-2009.

  IMMUNKASTRERING

Immunkastrering innebærer at grisene utvikler antistoff mot et hormon (GnRH) som er sentralt i dyrenes kjønnsutvikling, og dermed hemmer denne. Vaksinen (Impreza‚) er kommersielt tilgjengelig i Australia, men er ikke godkjent til bruk i noe europeisk land.

Impreza‚ er i motsetning til tradisjonelle vaksiner som er rettet mot et ytre patogen, rettet mot et eget, fysiologisk hormon. Det foreligger ingen fullstendig risikovurdering på hvorvidt kjøtt fra dyr immunisert mot GnRH kan utgjøre en fare ved konsum, men sannsynligheten for reststoffer i produktene synes liten.

Autoimmune reaksjoner hos immuniserte dyr må vurderes, og faren for selvinjeksjon og negative forbrukerreaksjoner er også faktorer som tilsier at det ikke bør brukes ressurser på tradisjonelle vaksineforsøk før flere internasjonale avklaringer er gjort. Det anbefales imidlertid at det foretas en biologisk risikovurdering som en del av det nasjonale beslutningsgrunnlaget før 2009.

ORGANISERING, PRIORITERING OG FINANSIERING

Målet om å løse råneluktproblematikken før 2009 er svært ambisiøst. Det foreligger ikke informasjon om andre land som vurderer å forby kastrering. De norske forskningsmiljøene ønsker å samarbeide med de miljøer som finnes, og delta i internasjonale prosjekter og nettverk.

I følge internasjonale forskningsmiljøer er imidlertid ikke hanngrisforskning noe prioritert forskningsområde for øyeblikket. Dette medfører at Norge må regne med å utføre og koste det meste av den nødvendige forskningen selv. For at iverksettelsen av forbudet ikke skal få negative konsekvenser for forbrukere, svineprodusenter og kjøttbransjen, er en avhengig av at det settes inn store ressurser (anslagsvis 70-120 millioner) for å finne en løsning Selv med så omfattende forskningsinnsats har en ingen garanti for at målet vil nås.

  Dette er bakgrunnen

Stortinget har vedtatt forbud mot kastrering av gris fra 2009. Ved produksjon av ukastrert hanngris vil en betydelig andel av slaktene være beheftet med uønsket lukt og smak, såkalt rånelukt og rånesmak. Denne egenskapen er i hovedsak knyttet til slaktets innhold av androstenon og skatol. Androstenon er et steroid produsert i testiklene, mens skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen.

Nivået for begge stoffene øker i forbindelse med kjønnsmodningen. For androstenon tiltar produksjonen, mens det for skatol er evnen til nedbrytning i leveren som endres. Det er store individforskjeller mellom rånene. Forekomsten av slakt med rånelukt påvirkes av en rekke faktorer, og også menneskets evne til å oppfatte rånelukt varierer, blant annet fra land til land og mellom kjønnene.

For å løse råneluktproblematikken må vi enten klare å produsere griser uten uønsket lukt og smak, eller andelen griser med denne egenskapen må reduseres betraktelig (anslagsvis fra over 50 til under 5 %). Så lenge andelen griser med uønsket lukt og smak ikke elimineres fullstendig, er en også avhengig av at det utvikles metodikk for å skille ut disse slaktene på slaktelinja, og at en finner løsninger for hvordan de utsorterte slaktene kan benyttes på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. I motsatt fall vil kastreringsforbudet medføre alvorlige konsekvenser for norsk svinekjøttproduksjon.