Hanngrisforskning med ryggen mot veggen

Hanngrisforskning med ryggen mot veggen

Ny kunnskap må fram hvis forbudet mot kastrering av hanngris skal kunne kombineres med ei økonomisk bærekraftig næring. Foreløpige resultater tyder på et utsorteringsbehov på 40–60 prosent av alle hanngriser.

– I praksis betyr dette nesten hver fjerde gris med dagens dyremateriale og driftsopplegg. Tapet for primærprodusentene er beregnet til cirka 10 millioner kroner per prosentenhet hanngris som må utsorteres. Vi kastrerer grisene utelukkende av hensyn til kvaliteten på svinekjøttet. Rånesmak og lukt er hovedsakelig knyttet til androstenon og skatol. Hvis vi ikke løser disse problemene før et forbud trer i kraft, vil det få svært store økonomiske konsekvenser, sa Ola Nafstad ved Fagsenteret for kjøtt på Husdyrforsøksmøtet 2005 i Sarpsborg.

Også videre i verdikjeden vil det påløpe kostnader som følge av analysebehov, nye varestrømmer og stor risiko for tapte markedsandeler som følge av kvalitetsproblemer.

Nafstad gjorde rede for de ulike forskningsprosjektene som nå er i gang for å løse problemene. Han sa at forskningsområder med høy anvendbarhet på kort sikt har blitt prioritert. Tida går fort fram til 2009, og derfor er det viktig å prioritere forskning som kan gi konkrete resultater.

Forskningsprosjektene er først og fremst konsentrert om genetikk, fôring, miljø og besetningsfaktorer, utsorteringsmetoder og anvendelse av kjøtt fra hanngris. Men kjønnsseparering av sæd, inseminasjonsteknikk og immunkastrering er også områder som det forskes på.

Veien er antakelig forholdsvis lang. Det har vært forsket på hanngrisproblemet både nasjonalt og internasjonalt i mer enn 30 år. Men fortsatt mangler vi et gjennombrudd i retning av å kunne produsere hanngris uten sterkt nedsatt kvalitet.