Hanngrisforskning – hva skjer?

Hanngrisforskning – hva skjer?

Stortinget vedtok i 2002 at kastrering av gris skulle være forbudt i Norge fra 01.01.2009. I 2003 ble det vedtatt å starte opp et forskningsprogram på hanngris som kom i gang i 2004. Midlene til dette programmet kommer fra Forskningsrådet, jordbruksavtalemidler og forskningavgiften på næringsmidler. I tillegg har næringen brukt mye ressurser selv. I september var det et seminar hvor resultatene så langt ble gjennomgått. Norsvins to avlsprosjekter var av de med det klart mest faglig spennende resultatene. Det er påvist betydelig arvbarhet for både skatol og androstenon, og vi er kommet langt på vei med å identifisere genetiske markører for rånelukt. Men det er langt fram før vi har avlet fram en luktfri hanngris. Av annen ny kunnskap som de norske prosjektene så langt har kommet med, er at lysprogram i grisehuset ikke har effekt på rånelukt, at forbrukerne reagerer mest på rånelukt under tilberedningen av svinekjøttet, og at det er vanskelig å lage en god metode for hurtigpåvisning av androstenon på slakteriet. Etter at hanngrisprosjektet startet opp i 2003 er det også startet opp spennende forskning på kjønnsseparering av sæd. Her er Norsvin med på et internasjonalt prosjekt.

Det er oppnevnt en internasjonal komité som skal gi anbefalinger for videre forskning innenfor hanngris. Komiteen var imponert over den norske forskningsinnsatsen som allerede er blitt lagt merke til internasjonalt. Konklusjonen på seminaret i september er at selv om avlsprosjektene viser spennende resultater, er det langt fram før vi kan slutte å kastrere gris. Det er derfor helt klart at iverksettelsen av kastreringsforbudet fra 2009 må utsettes.