Handtering av sjuke dyr

Handtering av sjuke dyr

Selv i gode miljøer vil sjukdom og dødsfall oppstå. Om lag 15 % av de levendefødte grisene dør før avvenning, og ytterligere to prosent dør før de når slaktemoden alder.

Hos voksne griser er dødeligheten lav, men også her blir en del dyr sjuke. Sjukdom er en vesentlig årsak til nedsatt velferd hos gris. Derfor er en korrekt handtering av sjuke dyr viktig.

VELFERD HOS SJUKE DYR

Korrekt handtering av sjuke dyr innebærer:

• At sjukdom oppdages tidlig • At forebyggende tiltak forberedes • At det finnes tilstrekkelig med sjukebinger • At grisene blir behandlet korrekt • At avliving blir utført i tide og korrekt

I Handlingsplanen for dyrevelferd hos gris står:

Alle sjuke griser skal få rask og riktig behandling. Alle besetninger skal ha sjukebinger.

Som et resultat av hakkeloven vil dyr som er sjuke raskt bli angrepet og plaget av andre griser. Det vil igjen si at i tillegg til at grisene lider fordi de er sjuke, vil de bli påført plager av andre griser. Dette viser at det er viktig så tidlig som mulig å oppdage griser som er sjuke eller griser som på annen måte ikke finner seg til rette i bingen, og sørge for at disse blir tatt hånd om.

Dyrevernloven og forskrift om hold av svin stiller krav til handtering av sjuke dyr. Dyrevernloven sier blant annet at den som eier eller har ansvar for dyr skal sørge for at dyr som er sjuke eller skadet får høvelig behandling og blir avlivet om nødvendig. Avlivinga skal skje slik at dyret ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål. Grisen skal bedøves før avblødning.

Forskrift om hold av svin krever at griser som er sjuke eller skadet straks skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadede dyr isoleres i sjukebinge med tørr og myk liggeplass, eller avlives. For slaktegris og purker skal det være minst én sjukebinge pr. 50 dyr. Det skal sørges for at dyr i sjukebinger har tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang til vann og fôr. Alle dyr skal ha daglig tilsyn og svin som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.

Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.

OPPDAG SJUKDOM I TIDE

Griser som er sjuke vil oppføre seg forskjellig fra andre griser, men symptomene vil avhenge sterkt av hvilken sjukdom det er og hvor hardt de er angrepet. Det er den som steller dyrene til daglig som lettest vil kunne oppdage sjukdom. Når en fremmed person kommer inn i grisehuset, vil det føre til en fryktreaksjon som gjør at milde sjukdomssymptomer kan bli kamuflert. Det er derfor viktig at den som steller dyra til daglig også er oppmerksom på symptomer på sjukdom som oppstår.

For at sjukdom skal kunne oppdages, er det viktig at dyra kommer seg opp og står på beina. Videre er det en forutsetning for å oppdage sjukdom at det er godt lys i bingen. Ujevne griser, der noen er tynnere enn andre, og forekomst av ”knurvegriser” kan være tegn på sjukdom. Konsistensen og fargen på avføringen vil kunne avsløre fordøyelsessjukdommer. Hvordan grisen puster, og hvor raskt pusten går, observeres lettest på avstand.

Tydelig bruk av buken for å puste, og hoste, er tegn på luftveissjukdom. Også grisenes oppførsel, utseende og hold kan i mange tilfeller best vurderes på avstand. Dette gjelder for eksempel bevegelsesforstyrrelser, hudforandringer og hevelser.

Oppførsel

Måten grisen oppfører seg på og det bildet en får av å studere grisen i sitt normale miljø, kan gi verdifull informasjon.

Friske griser er lekne og har en nysgjerrig oppførsel, de leker sammen og de sover sammen. Når grisene er våkne er det kontinuerlig aktivitet i gruppen; spising, drikking, roting i strø, undersøkelse av omgivelsene, snusing og lukting på hverandre og lekeslåssing. Når de sover, ligger de sammen i flokk, og hvis de blir vekket, vil de komme med et høyt ”boff” og alle grisene spretter opp og står og stirrer på inntrengeren.

Smågrisenes oppførsel kan være god indikator på sjukdom hos purka, fordi det raskt oppstår melkemangel når purker blir sjuke. Smågriser suger normalt én gang hver 1-2 timer. De første døgnene tar purka initiativ til suging ved spesiell gryntelyd, senere tar smågrisene initiativ ved spesiell grynting og massasje av juret.

Hos purker med melkemangel vil ikke smågrisene komme over stadiet med massering av juret, og de vil skubbe andre griser bort fra spenen for å få tak i melk. Dette vil igjen lett føre til sår på spenene og bittskader på andre griser. Griser som er konstant aktive på leting etter melk er derfor et tidlig tegn på sjukdom hos purka, i motsetning til et normalt kull der grisene sover rolig mellom måltidene. Smågriser som ikke får nok melk, vil lete etter føde andre steder blant annet ved å supe urin eller drikke vann. De vil være mer utsatt for i hjelligging, da de oppholder seg mye rundt purka.

Det er generelt en god regel å ta seg god tid til å se på grisene. Du bør ta en ekstra sjekk når du ser:

• Spedgriser som ligger igjen under lampa når de andre dier • Spedgriser som beveger seg sent • Smågriser som er tynne • Smågriser som har en lut holdning • Smågriser som har hengende ører og tomt blikk • Slaktegriser og smågriser som ikke reiser seg når du kommer inn i bingen • Griser som ikke går til troa ved fôring

Mat- og drikkelyst

Det første tegnet på at grisen ikke er frisk, er ofte at den ikke har normal matlyst. Siden grisen er et flokkdyr, er det særlig viktig å bruke tid for å få inntrykk av den enkelte grisens matlyst og drikkelyst.

Normalt vil alle grisene komme til fôrtroa for å spise når det er tegn til at fôringa nærmer seg, og de vil spise og drikke samtidig. Hvis det er for liten plass ved fôrtro eller drikkenippel, slik at alle grisene ikke får spise eller drikke samtidig, kan de som ikke har kommet fram til fôrtroa, også legge seg til ro etterpå uten at de har fått nok mat eller vann, selv om fôr og vann er tilgjengelig i automat. Det vil oftest være de samme grisene, de som står nederst på rangstigen, som blir presset til side. Slike griser kan i tillegg legge seg til andre vaner, som for eksempel halebiting eller flankesuging. Vær oppmerksom på dette!

Andre sjukdomstegn

Enkelte sjukdommer medfører feber. Grisen har en normal kroppstemperatur rundt 38,5 °C, smågris og purker rundt grising gjerne en grad høyere, men temperaturen kan variere ganske mye. Ved sjukdom kan også puls- og respirasjonsfrekvens øke, men her er det stor normalvariasjon. Ved lidelser i ledd og bein er halthet et veldig viktig tegn. Grisen vil normalt like å skubbe seg, men kløe skal ikke forekomme. Ved spesielle sjukdommer vil det være andre sjukdomstegn i tillegg.

NÅR SKAL DYRLEGE TILKALLES?

Det er vanskelig å gi en generell anbefaling om når dyrlege skal tilkalles. Dette vil i stor grad avhenge av hvilken sjukdomstilstand det dreier seg om. Både hensynet til at dyret skal bli fort friskt ved behandling, og hensynet til at et sjukt dyr lider, tilsier at en bør tilkalle dyrlege så snart en oppdager at et dyr er sjukt, samme dag som sjukdom blir oppdaget. Ved tvil bør dyrlege konsulteres for å diskutere saken.

Normal matlyst og normal bevegelse er to svært viktige tegn på at dyret er friskt. Utfallet av en behandling er i mange tilfeller sterkt avhengig av hvor tidlig behandling settes i gang. Dette gjelder i særlig grad for leddbetennelser: Hvis behandling starter så snart en leddbetennelse er oppdaget, vil i mange tilfeller grisen bli fort frisk. Hvis den går og er sterkt halt i flere dager, vil svært ofte behandlingen være mislykket og beinet blir invalidisert.

Ved ventende fødsel bør purka undersøkes hvis fødselen ikke har kommet i gang når det har gått to dager over normal drektighetslengde i besetningen. Også hvis purka har ”laget seg” til grising med melk i juret og dette har gått tilbake, bør dyrlege tilkalles. Under fødsel bør det ikke gå mer enn et par timer etter siste gris er født uten at det er kommet fosterhinner, til en foretar seg noe, enten fødselshjelp eller å tilkalle hjelp. Har purka veer og det går mer enn 3/4 time uten at det kommer ny gris, bør den undersøkes.

FOREBYGGING AV SJUKDOM

En svineprodusent kan gjøre mye for å unngå sjukdom hos sine dyr. Her skal nevnes noen tiltak, i stikkords form:

• Innkjøp av livdyr av kjent kvalitet fra én eller få leverandører av livdyr (smågris, avlsdyr) • Direkte transport • Vask og opptørking mellom innsett (føde-, smågris- og slaktegrisbinger) • God ventilasjon og korrekt temperatur • Minst mulig av omgrupperinger og flyttinger • Unngå blanding av dyr av ulik alder • Unngå overbelegg • Faste rutiner for vaksinasjon og parasittbehandling • Fast avtale med veterinær om forebyggende helsearbeid

INNREDNING OG BRUK AV SJUKEBINGE

Regelverket som er nevnt tidligere i artikkelen stiller krav til sjukebinger, og til tilsyn og behandling av sjuke og skadde individer. Sjukebinger med hensiktsmessig innredning er således en nødvendighet i alle dyrehold med svin med mindre man velger å avlive alle sjuke dyr. Formålet med sjukebinger er primært å ivareta velferden for sjuke individer. Sjuke og skadde griser vil ofte klare seg dårlig i flokken, og havner ofte nederst på rangstigen. De taper i kampen om mat, drikkevann og gode liggeplasser. Sjuke individer har ofte nedsatt varmeproduksjon, og de har derfor ofte behov for høyere romtemperatur. I mange tilfeller vil det smittemessig sett være gunstig for de øvrige dyrene i bingen at sjuke individer tas ut.

Det beste er å ha det nødvendige antall sjukebingeplasser i hver seksjon/ avdeling. Disse sjukebingene tømmes da samtidig med de andre bingene i seksjonen for å hindre smittespredning i systemer med alt inn/ut. Et annet alternativ er å ha en felles og kontinuerlig drevet sjukeavdeling for alle seksjoner. I en slik avdeling vil det være stort smittepress.

Sjukebinger skal være innredet slik at dyra lett har adgang til fôr og vann. Det skal være lunt og trekkfritt liggeareal som med fordel kan være overdekket (tak). På liggeplassen bør det også være golvvarme eller varmelampe. Sjukebinger bør etableres på steder i lokalene hvor det kan oppnås gunstig klima i bingene, og hvor det tas hensyn til smittepresset overfor andre griser. Fordi sjuke dyr ofte har nedsatt ete- og drikkelyst er det ekstra viktig å sørge for god tilgang til mat og drikke for alle dyr i en sjukebinge.