Publisert: 07.04.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Handlet raskt da flommen kom

Han hadde tenkt på muligheten for flom, og tenkt på en løsning. Da vannivået i Bjerkreimselva steg voldsomt en desemberlørdag i 2015 startet og Arne og naboen med gravemaskin. 


Handlet raskt da flommen kom

Han hadde tenkt på muligheten for flom, og tenkt på en løsning. Da vannivået i Bjerkreimselva steg voldsomt en desemberlørdag i 2015 startet og Arne og naboen med gravemaskin. 

– Hadde vi ikke fått hjelp av naboen med gravemaskin til å grave opp en meterhøy jordvoll på 80 meter rundt grisehuset så hadde vannet stått over gulvnivået inne i huset. På det høyeste steg elva tre meter over normalnivået, sier Arne Edland.  

Alt skjedde veldig fort. Bjerkreimselva går i en bue rundt garden til Rita Fjermestad og Arne Edland på Apeland. Sjøl om de ikke hadde opplevd noe liknende før, så hadde Arne tenkt på muligheten for at elva en dag kunne komme til å renne over sine bredder. Det hadde skjedd før, men ikke så ille. 

Flomvoll og pumpeHva kunne skje ved enda større vannføring? 

Jo, vannet ville raskt kunne nå gulvnivået til grisehuset. Men ved å grave opp en flomvoll rundt huset burde det kunne være mulig å stoppe den direkte flommen, og sette ei gjødselpumpe på innsiden av jordvollen og pumpe grunnvann som seg inn over på utsiden igjen.

Og det var akkurat det de gjorde. Naboen, Jan Tore Apeland, trådte til med sin seks tonn store gavemaskina. De startet lørdag kveld og  drev på til femtida på morgenkvisten søndag. Deretter la Arne seg nedpå i grisehuset for å følge med. Søndag morgen klokka 08.00 nådde Bjerkreimselva  flomtoppen. Men da var huset berga. Ikke en dråpe vann kom inn i dyrerommene.

Løftet terrenget- Uten dette grepet hadde vannet ganske sikkert stått 15-30 centimeter over gulvnivået. I ettertid har vi nå fylt på mange hundre tonn med grus og jord for å løfte terrenget litt rundt grisehuset. Så nå er det i hvert fall noe mer å gå på hvis det samme skulle skje igjen, sier han.

Det var flere som hadde problemer i kommunen denne helga. Bedehuset i Bjerkreim sto under vann, og i sentrum av Vikeså sto det meste under vann. Noen måtte også berge kyrne ut fra fjøset.

Men da vi besøkte Arne Edland i februar rant elva pent og pyntelig akkurat der den skal renne. Sola skinte og blinket fint i vannet, og garden lå badet i sol, akkurat slik det skal være.

Melk og grisArne er født og oppvokst her, og er sjuende generasjon i familien som driver jordbruk på Apeland. Det har vært gris og melkeproduksjon på garden lenge. På 70-tallet ble det satt i gang et prosjekt for å fremme svineproduksjonen i de fire Dalane-kommunene, og faren til Arne bygde et tilbygg til gamlefjøset for å få plass til noen purker i smågrisproduksjon. I dag brukes disse arealene bare til slaktegris.   

Etter at Rita og Arne tok over, og det skjedde i 1999, fortsatte de med både melk og gris, men bygde et nytt grisehus for fødsel til slakt med to innsett i året, og utslakting og vask i april og oktober. Fram til 2007 gikk Arne også i arbeid som landbruksmekaniker, men det ble litt slitsomt med både gardsbruk, husdyr, jobb og familie med små barn, særlig etter at faren hans måtte trappe ned på arbeidsbidraget sitt. Da valgte Arne å prioritere tida si på garden.

Han kjøper inn bedekte ungpurker, og fôrer fram cirka 360 griser i det nye huset og 80 i det gamle. Det er våtfôring begge steder. Edland vaksinekastrerer, og fôrer fram purkene i ett rom og hanngrisene i et annet. Det er ni griser i hver slaktegrisbinge.

Pluss og minus- Jeg har jo litt erfaring med dette etterhvert, og det går stort sett greit. Men erfaringene er ikke udelt positive. Det blir lett litt fetere slaktegris og lavere kjøttprosent. Jeg må dessuten fôre dem forholdsvis hardt for å få dem ut og klargjøre før ny grising starter, så jeg har slitt litt med å holde kjøttprosenten oppe. Litt betydning for kjøttprosenten har sikkert også den nye TN70-grisen, sier Arne Edland.

Trekk og bøter for mangelfullkastrering har han imidlertid ikke fått. Arne ser også fordeler med vaksinekastreringen.

– Den er et stort pluss for ryggen. Med kirurgisk kastrering blir det mye bøying og løfting opp og ned. Jeg slipper også enstensproblematikken med at de må opereres senere, så jeg kommer nok til å fortsette med dette, sier han.

Selve vaksineringen går også fort og greit unna. De vaksinerer 200 griser i løpet av to-tre kvarter.

Tall og tiltak- Andre sider ved driftsledelsen? Bruker du mye tid på nøkkeltall og informasjon fra regnskapet?

– Jeg kan vel ikke si at jeg bruker mye tid til det. Jeg har satt bort regnskapet, men jeg leser både regnskaps- og nøkkeltall hver gang jeg får dem. Hvis du vet at det er spesielle ting du sliter med i grisehuset så ser du jo fort hvilke utslag det gjør. Da vil en jo sette inn tiltak for å prøve å redusere problemene. Jeg har for eksempel hatt litt problemer med å få førstegangsgrisere i brunst, men dette har bedret seg. Jeg sammenlikner min egen utvikling år for år, men finner det litt vanskelig i forhold til andres. Det er litt få tall fra FTS og kombinertbruk her omkring å sammenlikne seg med, sier Arne Edland.

Bjerkreim er som kjent en stor sauekommune. Det dyrkes mye gras her, og bøndene i Dalane er veldig flinke til å pleie kulturlandskapet og lage kulturbeiter. Slik får de også mye spredeareal i utmarka.