Hampshire i Norge

Hampshire i Norge

Kjøttbransjens Landsforbund satser på trerasekrysning. Norges fjerde svinerase er på plass i fjøset på Bergan Gård på Romerike.

Siste lørdag i august kom 49 store og små hampshiregriser i spesialbil fra Finland til Nes på Romerike. Her har de bolig i grisehuset til Berit og Kjell Bjørneng. Bjørneng har tidligere drevet vanlig kombinertbesetning. Nå skal de drive foredlings/ importbesetning med reinrasa hampshire. På sikt er tanken at de skal inngå i avlsopplegg sammen med fire svenske og en finsk hampshirebesetning.

Rånene blir ikke slaktegris, men skal inn i avl som seminråner eller selges direkte til svineprodusenter. KLF/ScanPig forhandler i disse dager med Norsvin om en produksjons- og distribusjonsavtale av sæd.

ScanPig er en heleid datterbedrift av KLF (Kjøttbransjens Landsforbund), og det er ScanPig som skal ta seg av avl og rådgivning. Det betyr at alt som har med satsingen på hampshire å gjøre går via ScanPig.

– Dette firmaet har ingen ansatte, men jeg er leid ut til ScanPig av KLF, forteller veterinær/fagsjef Mona Gjestvang.

AVTALE MED SVENSKENE

Satsingen på hampshire betyr at besetningen på Romerike kjøper sæden fra det svenske slakterisamvirkets (Swedish Meats) avlsorganisasjon Quality Genetics. Slik sett er det et paradoks at de private aktørene i Norge samarbeider med det svenske slakterisamvirket, men ikke fikk til en avtale med Norsk Kjøtt og deres satsing på duroc. Men det var heller ikke virkelige forsøk på å få til en slik avtale.

NESTE SOMMER

Både drektige purker, smågriser pluss en råne ble importert til Norge i august. De første purkene skal grise i månedskiftet september/oktober. Allerede neste sommer er planen at sæd skal bli tilgjengelig for norske svineprodusenter.

– Da får vi like konkurransevilkår, sier Dag Henning Reksnes, direktør i KLF.

De private slakteriene har til nå ikke hatt tilgang på en tredje svinerase. Satsingen på duroc gjøres i regi av Norsk Kjøtt, og gir dem et konkurransefortrinn. Men satsingen på duroc koster kjøttsamvirket rundt 10 millioner i året. I avlsopplegget inngår 11 besetninger med duroc i Norge.

Reknes vil ikke røpe hva KLF/ScanPig betaler for avtalen med svenskene.

– Men det koster mindre enn å la være å gjøre noe, sier Reknes til Svin. Nå ligger alt til rette for at de private slakteriene kan lansere et svar på Norsk Kjøtts Edelgris.

SPENNENDE

– Det er spennende å prøve noe nytt, mener Berit og Kjell Bjørneng.

– Hampshire virker snillere og roligere enn grisen vi har hatt tidligere, selv om også den var snill, smiler Berit. Ellers er hampshire tettere, mer kompakt, rettere i beina og beveger seg stivere og annerledes enn annen gris.

Bjørneng har en lys og trivelig bedekningsavdeling på flistalle. Ellers skal purkene gå i binger med båser som kan lukkes tre og tre.

– Vi planlegger å drive omtrent som før med gris, altså ha en kombinertbesetning på drøyt 30 purker. Planen er å ha 7 ukers puljedrift med 10–11 purker i pulja, forteller Kjell. Purkene går inn i egen rekruttering, eller slaktes som slaktegris. Mens rånene skal til sædtapping eller selges direkte. Rånesæd til egne purker kommer via fly fra Sverige.

Hampshire

Hampshire er en engelsk svinerase, men grisen det avles på stammer egentlig fra Canada. Hampshire er en mer kompakt gris enn de rasene vi har i Norge. Den er tyngre enn den ser ut til. Beina er rettere, og den beveger seg også litt stivere og annerledes enn annen gris. KLF har tidligere vurdert pietrain som tredje rase, men har altså landet på hampshire.

Hampshire ble også vurdert da Norsk Kjøtt satset på duroc som Norges tredje svinerase. Duroc ble valgt på grunn av kjøttkvaliteten. Det gjelder kanskje særlig frossent svinekjøtt. Der har hampshire større drypptap, hvilket blir en kostnad for kjøttindustrien. Duroc har også noe lavere fôrforbruk enn hampshire. Hampshires fordel er at den har stor ryggmuskel, og dermed oppnår høy kjøttprosent. På ferskt kjøtt er også kjøttkvaliteten god. Et omdiskutert gen hos hampshire er RN-genet. Danskene har valgt å avle bort dette, mens svenskene mener det kan være positivt.

Hvilken rase som er best blir likevel litt som å sammenligne to gode idrettsmenn. Den som trener best og har størst framgang framover blir vinneren. Men det koster å få fram vinnere (se også mer omtale av hampshire i Svin nummer 10/04).